Nye regler om anskaffelser

Fra nyttår fikk vi nye regler om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser. Forsvaret foretar anskaffelser for om lag 24 milliarder kroner årlig. I tillegg kommer justis- og beredskapssektorene. De nye reglene regulerer derfor betydelige beløp.

Advokatfullmektig Marion Mee Aassved, Bing Hodneland advokatselskap DA.
Politikk
Artikkel av:  Bing Hodneland advokatselskapNy forskriftFormålet er økt konkurranseEndringen omfatter bygge-, vare- og tjenestekontrakterForskriften supplerer de ordinære anskaffelsesregleneKlarere plikter for oppdragsgiverBedre rettigheter til leverandøreneNy vår gir nye sjanserArtikkelen er skrevet av advokatfullmektig Marion M. Aassved, Bing Hodneland advokatselskap DA.
advokatfullmektig Marion M. Aassved, Bing Hodneland advokatselskapi DA.Ny forskrift om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser trådte i kraft 1. januar 2014. Endringen fører til at reglene for forsvars- og sikkerhetsanskaffelser blir tydeligere formulert, noe som kan gi en mer åpen prosess ved konkurranser om denne typen kontrakter.Formålet med forskriften er å legge til rette for økt konkurranse. Håpet til EU-kommisjonen er at klarere regler, som praktiseres likt innenfor felleskapsområdet, vil gi bedre konkurranse og et mer åpent marked for forsvars- og sikkerhetsanskaffelser. Tanken er god fordi markedet har vært forholdsvis lukket. Ved hjelp av nye regler kan flere virksomheter få sjansen til å komme inn i dette markedet.Forskriften vil komme til anvendelse på anskaffelser der levering av varer og tjenester skjer i tilknytning til levering av forsvarsmateriell, eller gradert materiell. Når verdien på kontrakter for varer- og tjenester overstiger MNOK 3,2 eks. mva., og verdien på bygge- og anleggskontrakter overstiger MNOK 40 eks. mva., skal kontraktene kunngjøres. Forskriften vil bli brukt av det norske forsvaret naturlig nok, men også andre offentlige aktører må forholde seg til de nye reglene.For forsvaret medfører forskriften at den tidligere gråsonen mellom anskaffelser av typisk krigsmateriell slik som jagerfly og marinefartøy, og anskaffelser med sivilt preg slik som paradeuniformer, kontor- og datarekvisita og kantinedrift, nå har blitt fjernet og reguleres samlet i den nye forskriften. For sivile aktører, som politi- og beredskapsetater, vil forskriften gi mer fleksibilitet ved sikkerhetsanskaffelser.Sikkerhetsanskaffelser skiller seg fra administrative anskaffelser ved at leverandørene i større grad gis tilgang til opplysninger som er gradert. Behovet for å ivareta informasjonssikkerhet og forsyningssikkerhet ved forsvars- og sikkerhetsanskaffelser er regulert i forskriften. Den nye forskriften er "gjenkjennelig" ved at lovgiver har gitt den tilnærmet samme innhold og struktur som forskrift om offentlige anskaffelser.Forskriften tydeliggjør de rettigheter og plikter leverandørene og oppdragsgiverne har i anskaffelsesprosessen. Forskriften skal bidra til å sikre effektiv ressursbruk ved at anskaffelser skjer basert på forretningsmessighet og likebehandling.Forsvaret har siden 2008 arbeidet med å anskaffe om lag 2000 lastebiler, til en verdi av flere milliarder kroner. Kjøpet er omstridt og har vært omtalt i media. Anskaffelsen ble gjort av FLO på vegne av det norske og svenske forsvaret. Høsten 2013 ble FLO kritiserte av leverandørene Scania og Daimler for en uryddig forhandlingsprosess med forskjellsbehandling til fordel for valgte leverandør. En av leverandørene fremmet klage i Norge og Sverige. Utfallet av klagene er ennå uviss, men kontraktene er fremdeles ikke signert, hverken av det norske eller svenske forsvar.Forskriften vil forhåpentligvis bidra til at påstander om forskjellsbehandling kan ryddes av veien, ved at også oppdragsgivers plikter ved gjennomføringen av konkurranser kommer klart frem. Brudd på plikter vil etter forskriften kunne bli sanksjonert.Leverandørene vil etter forskriften ha krav på begrunnelse dersom leverandøren ikke anses kvalifisert eller tilbudet blir avvist, og skal motta skriftlig meddelelse om hvem som tildeles kontrakten. Forskriften innfører en karensperiode på 10 dager etter at meddelelse er sendt. I denne perioden kan oppdragsgiver ikke inngå kontrakt. Dette gir leverandørene reelle klagemuligheter underveis i prosessen og ved kontraktstildeling, dersom leverandørene mener resultatet av konkurransen er feil. Ti dager er kort tid, men kan benyttes effektivt dersom leverandørene søker juridisk bistand når resultatet foreligger.For de fleste oppdragsgivere vil forskriften føre til "business as usual", med større muligheter til forhandlinger som konkurranseform, og lengre kontraktstid for rammeavtaler. Mest sannsynlig er det forsvaret som vil merke de største endringene ved praktiseringen av de nye reglene.Om forskriften oppfyller sitt formål vil vise seg over tid. De første signalene vil trolig komme til høsten når årets anskaffelser nærmere seg avslutningen. For leverandørene som vil inn på forsvars- og sikkerhetsmarkedet, vil forskriften føre til at reglene i stor grad er lik de ordinære anskaffelsesreglene, som vil være kjent om leverandøren tidligere har levert til det offentlige.Økt konkurranse mellom dyktige leverandører gjør at også oppdragsgivere må skjerpe kravene til egen organisasjon. Det er et steg i riktig retning dersom anskaffelsesreglene skal bidra til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte. Eller sagt på en annen måte: Sikre best bruk av samfunnets ressurser, også ved forsvars- og sikkehetsanskaffelser.