Det gjelder bruk av tall, boikottaksjoner, demonstrasjoner og andre virkemidler. Det er så ille at landbruksminister Sylvi Listhaug er «matt» av å høre på.På denne bakgrunn skal man lytte når Nils T. Bjørke sier at «det er noe av det mest usaklige Finansdepartementet har kommet med på lenge», når departementet i revidert nasjonalbudsjett har regnet seg frem til at bøndene, som personlig næringsdrivende, har en gjennomsnittlig inntekt på 415.000 kroner etter skatt.I dette tallet tar Finansdepartementet med alle bondens inntekter, og da ligger bonden godt over gjennomsnittet for alle personlig næringsdrivende i landet.I mange år har vi argumentert for at man, når man sammenligner med lønnstagere, slik bondeorganisasjonene hele tiden gjør, må ta hensyn til alle bondens inntekter. Hittil har det vært uten særlig respons fra politikere eller andre.Senest i siste nummer av Kapital (nummer 9/2014), er bondens inntekt (for regnskapsåret 2012) beregnet til 546.400 kroner før skatt. Det passer godt med Finansdepartementets beregnede lønn etter skatt.Det vesentlige er at den reelle bondeinntekten ligger skyhøyt over den anslåtte inntekten på 305.000 kroner i år, og som er benyttet av partene i jordbruksoppgjøret.Det er avsløringen av dette Bjørke kaller «noe av det mest usaklige Finansdepartementet har kommet med på lenge».En god øvelse, mener vi. Bøndene krevde jo nesten en milliard kroner mer i direkte statsstøtte og nesten en halv milliard i inntekt fra økte priser. En ramme på 1,5 milliarder kroner. Statens tilbud var en ramme på 150 millioner kroner.En direkte statlig støtte til bøndene på 13 milliarder kroner årlig holder lenge. I stedet for å gi bøndene en milliard kroner mer, kuttet Listhaug subsidiene med 250 millioner kroner.Beskjedent, men en start.I dag skal staten legge frem sitt forslag for Stortinget, og etter vanlig sedvane godtar Stortinget statens tilbud (en eneste gang har Stortinget avveket fra dette).Denne gangen kan det imidlertid bli annerledes. Ap, SV, MDG, Venstre og KrF har sagt at Stortinget må se på oppgjøret på fritt grunnlag, og komme frem til noe bedre (for bøndene) enn det staten har tilbudt.Det såkalte «forhandlingsinstituttet» blir da endret.Her ligger det en stor fare for bøndene, for hvis de årlige jordbruksforhandlingene erstattes av oppgjør i Stortinget, må tilskuddene til bøndene konkurrere med alle gode formål i budsjettet.Det er ikke sikkert at det blir så lett å få ut 13 milliarder kroner (eller mer) av skattebetalerne da.Det kan altså ikke utelukkes at opposisjonen, inkludert de såkalte samarbeidspartier, kan lage problemer for Sylvi Listhaug og regjeringen i Stortinget, men resultatet, på sikt, kan bli dårlig for bøndene.For FrP har striden gitt et pent løft på meningsmålingen til Opinion (opp med 1,3 prosent-poeng til 15,1 prosent).Bondeleder Nils T. Bjørke sier at «poenget er at de (bøndene) ikke har tid til å være dyktige bønder når de må ha andre jobber ved siden av». Men kanskje er det slik at de har mange spennende jobber utenfor bruket, med gode inntekter, som de gjerne vil beholde, samtidig som de vil drive i smått på små og delvis ulønnsomme bruk.Sylvi Listhaug vil det annerledes. Hun vil premiere de som vil satse på heltid i land-bruket.Hun bør få Venstres og KrFs støtte også.
Dette var Trygve Hegnars leder i Finansavisen fredag 23. mai 2014