dvokat/partner Jon Wessel-Aas, Bing Hodneland advokatselskapi DA.En anonym Facebook-bruker hadde opprettet en Facebook-profil der det ble lagt ut flere ærekrenkende poster om en annen person. Han som ble utsatt for krenkelsene fant ikke ut av hvem som sto bak. Men identiteten til noen andre brukere, som hadde klikket ”like” på disse postene, var kjent.Den krenkede saksøkte en av disse. Han hevdet at å klikke ”like” på en ærekrenkende post, måtte likestilles med å medvirke til formidling av ærekrenkelsen. Det er nemlig klart at man i utgangspunktet kan bli ansvarlig for innholdet i andres ytringer, om man gjentar dem selv eller publiserer dem på ny et annet sted. På Facebook betyr det at du vil kunne holdes ansvarlig om man klikker ”del” på ulovlig innhold som en annen har lagt ut på sin profil. Da publiseres nemlig samme innhold på ny på din egen profil.Det samme skjer ikke – nødvendigvis – når man bare trykker ”like”. Riktignok kan en ”like” medføre at det vises i din egen tidslinje at du har likt et bestemt innlegg, men selve innlegget vises ikke på ny. Dette kan avhenge av den enkeltes brukerinnstillinger. I den omtalte saken, synes det klart at det ikke skjedde noen ny publisering. Den eneste synlige ytringen/handlingen fra den saksøkte, var at han hadde klikket ”like” på noen ærekrenkende poster.I den aktuelle saken, der det var snakk om eventuell medvirkning til/videreformidling av ærekrenkende ytringer, skilte retten mellom en ”like” og en ”del”.En ”like”, som her ikke innebar at selve ærekrenkelsen ble gjentatt og/eller republisert andre steder, kunne etter retten syn ikke regnes som medvirkning/videreformidling.Under disse forutsetningene synes retten å ha rett på dette punktet. Det er forskjell på å klikke ”like” og å medvirke til å publisere en ytring eller å publisere en annens ytring på ny, på et nytt sted.En ren ”like”, som ikke medfører annet enn at omgivelsene kan se at du har trykket ”like”, er ikke så enkel å tolke, heller. Hva betyr det at du liker et innlegg? Det behøver jo slett ikke å bety at du går god for selve innholdet. Og meningsfriheten til for eksempel å uttrykke sympati med en annens ytring/handling, selv om den er ulovlig, er videre enn friheten til selv å handle/ytre seg på samme måte. Når du derimot gjengir en annens ytring, har du tatt en beslutning om å innta den i din egen ytring. Da er det også rimelig at du står til ansvar for å ha gjort det, og for innholdet i hva du selv har publisert.Det betyr likevel ikke at du nødvendigvis gjør noe ulovlig om du videreformidler en annens ulovlige ytring. Om du for eksempel videreformidler en annens ulovlige rasistiske ytring og legger til at ”det er forkastelig at NN publiserer slikt på Facebook, dette må være straffbart!”, vil du med din tilføyelse ha satt den ulovlige ytringen i en kontekst som gjør at din ytring er lovlig.Disse eksemplene viser at det ikke finnes noe sort-hvitt svar når det gjelder ytringsfriheten – heller ikke med hensyn til hva bruken av vanlige funksjoner  i sosiale medier som Facebook innebærer rettslig sett.Det vil også ha betydning hva slags ulovlig ytring det er snakk om å like eller dele. En ”like” er nemlig ikke nødvendigvis ansvarsfri i alle sammenhenger.Hvis vi begynner i den fysiske, analoge verden, kan vi se for oss eksempelet med mobberen i skolegården. Tenk deg at han står der og mobber og trakasserer mobbeofferet i friminuttet. Alle er enige om at han er ansvarlig for mobbingen. Men hva med dem som står bak og rundt mobberen og klapper og heier på ham? Er ikke de medvirkende til eller til og med selvstendig ansvarlige for mobbingen?Vi har bestemmelser i straffeloven som rammer alvorligere tilfeller av sjikane/mobbing – også når det skjer elektronisk. Vi har også bestemmelser om trusler. Hvis person A legger ut en Facebook-post som utsetter B for slik trakassering og/eller trusler, og person C trykker ”like”, hva da? Da vil det etter min mening kunne tenkes at Cs ”like” vil kunne rammes av de samme bestemmelser, i gitte tilfeller.Dette har meg bekjent ikke vært oppe i norske domstoler ennå, men jeg er ganske sikker på at vi får flere avgjørelser om hvilke rettslige konsekvenser det kan ha å trykke på ”like”-knapper og andre knapper i sosiale medier.Det er ikke enkelt å orientere seg i og konkludere sikkert i de reglene som gjelder ytringsfrihet og dens begrensninger – og særlig ikke når de skal anvendes på alle de funksjonene som finnes i sosiale medier.Det kan likevel hjelpe om man prøver å overføre handlingene til den fysiske verden. Er handlingen ikke grei i den fysiske verden, er den kanskje ikke greiere i den elektroniske verden. Det er ikke noen presis regel, men det kan være en god tommelfingerregel.