– Det har vært en voldsom utvikling det siste halvåret. Det kommer nye bibliotek med nesten hver dag, sier leder Monica Deildok i Bibliotekarforbundet.Deildok sier at tilbudet av ebøker foreløpig er begrenset.– Jeg vil anslå at mellom 300 og 600 titler er vanlig ved mange bibliotek. Da er det i all hovedsak skjønnlitteratur for voksne, svært lite faglitteratur og ganske lite barnelitteratur, sier Deildok til NTB.
PrøveordningerRammeverk
Først ute med utlån av ebøker var Buskerud fylkesbibliotek i Drammen, som har tilbudt utlån av ebøker siden 2009. Flere kunne henge seg på da Kulturrådet i 2012 startet en prøveordning der utvalgte bibliotek fikk ebøker gjennom innkjøpsordningen.– Kulturrådets prøveordning har vært viktig, men nå har også mange fylkesbibliotek laget egne ordninger for e-bokutlån som små og mellomstore bibliotek kan koble seg til. Det er slik de fleste bibliotekene har kommet i gang med e-bokutlån, sier Deildok.Forleggerforeningen vedtok i april i fjor en prøveordning for salg av ebøker til bibliotekene.– Det var denne prøveordningen som langt på vei fikk det til å løsne. Etter det har utviklingen gått veldig fort, sier stabsdirektør Svein Arne Tinnesand i Nasjonalbiblioteket til NTB.Ordningen gjelder ut 2015. Da går også Kulturrådets prøveordning ut. Begge ordninger skal evalueres, og det er uvisst hva som skjer etter den tid.– Men jeg vil jo ikke tro at en kan putte kaviaren inn i tuben igjen. Nasjonalbiblioteket og Kulturrådet har sammen laget et notat til Kulturdepartementet der vi anbefaler at de litterære støtteordningene evalueres slik at de blir mer tilpasset den digitale virkeligheten, sier Tinnesand.Åpner e-bokmarkedetDet finnes ingen helhetlig statistikk for bibliotekenes utlån av ebøker, men utlånstall Bibliotekarforbundet har hentet inn tyder på at de bøkene som er mest populære som papirbøker, også er mest populære som ebøker.En oversikt fra mars 2013 og fram til i begynnelsen av juni i år, viser at Jo Nesbøs «Politi» er mest utlånt som e-bok, fulgt av Jørn Lier Horsts «Jakthundene».Deildok sier at det er viktig for Bibliotekarforbundet å understreke at bibliotekenes e-boktulån verken er en trussel mot forlag eller forfatterens økonomi.– Bibliotekenes e-bokutlån bidrar til å åpne markedet, fordi flere boklesere får prøvd e-bok. Da blir sannsynligvis veien til å kjøpe e-bok kortere. Bibliotekene er også gode kunder for e-bokmarkedet, sier Deildok.Bibliotekarforbundet etterlyser et nasjonalt rammeverk for ebøker der bibliotekenes rett til å låne ut er slått fast.– Vi har etterlyst dette gjentatte ganger. Et slikt rammeverk må ha regler for hvor mange lisenser bibliotekene må kjøpe inn av hver e-bok og hvor mange ganger e-bok kan lånes ut, sier Deildok.I dag brukes den såkalte eksemplarmodellen også for utlån av ebøker. Det betyr at eboka behandles likt med papirboka. E-bøkene lånes da ut til én låner av gangen, og når alle lisenser er utlånt, blir det ventelister.– Vi forstår jo at det må ligge begrensninger i folkebibliotekenes utlån., ellers vil markedet bli ødelagt. Men vi vil gjerne ha felles regler, sier forbundslederen.(©NTB)