Hegnar: - Hvorfor stiger matvareprisene?

Svaret er marked, marked, marked, skriver Trygve Hegnar.

Trygve Hegnar - Foto: Scanpix
Politikk

Dette var redaktør Trygve Hegnars leder i Finansavisen fredag 15. august 2014.Fredag møtte landbruksminister Sylvi Listhaug toppene i de fire største matvarekjedene (NorgesGruppen, Rema 1000, Coop og ICA) for å få klarlagt hvorfor matvareprisene økte med 3,1 prosent fra juni til juli. Det er den sterkeste månedsveksten på 30 år.Statsråden er spesielt opptatt av hvorfor prisen på to avocado (pent innpakket) er 24,90 hos Rema 1000 når de er importert tollfritt fra Peru. «Hvor mye sitter dere igjen med i lommeboken etter at norske forbrukere har betalt blodpris for dette produktet?» spurte Listhaug i en offentlig debatt i Arendal forleden.Avocado-angrepet er bare festlig.Men prisen på egg økte i juli med 7,3 prosent, kjøttprisen steg med 3,4 prosent, prisene på sjokolade, syltetøy, sukker og søtsaker økte med 2,1 prosent og frukt og grønt økte med henholdsvis 5 prosent og 4,4 prosent.I dag vil landbruksministeren høytidelig spørre hvordan dette kunne skje. Landbruksoppgjøret skulle jo bare gi en prisvekst på 0,25 prosent.Svaret er tre ting: Marked, marked og marked.Ole Robert Reitans svar vil være at Rema 1000 alltid har de laveste kostnadene og derfor også de laveste prisene, så hvis det er noen som beriker seg med «blodpriser», så må det være NorgesGruppen og Coop.Så ler de godt og rusler hver til sitt.Hele oppstyret er jo morsomt. Mens vi i lang tid har hevdet at Norge har verdens høyeste matvarepriser, har bøndene og Norges Bondelag, samt bøndenes egen avis Nationen, hevdet at maten i Norge er billig. Veldig billig. Og da kan man jo spørre: Hvis maten er så billig, er det da så farlig at prisene øker med 3,1 prosent?Selv lederskribenten i Dagsavisen skriver at «prisen på mat er ikke for høy i Norge. Vi hadde gjerne betalt noe mer for et bedre vareutvalg og matkvalitet».Hø-hø, den kan de dra lenger på landet med. Er de ikke fornøyd med avocadoen?Vi tror, som sagt, at løsningen ligger i markedet.La oss ta et eksempel: I flere år har det vært store overskudd av svinekjøtt i det norske og nordiske markedet. Lagrene har vært store med frosset svinekjøtt, og svinebøndene har klaget på lave priser. Butikkene har trolig benyttet dette til å bruke billig svinekjøtt som lokkevare.Men denne sommeren har vært en fantastisk grillsommer, og lagrene ble tømt ganske tidlig. Alle grillet, og bønder og butikker kunne ta ut litt mer. Ikke rart da at kjøttprisen i butikkene økte med 3,4 prosent.Mens Dagsavisen snakker om at «noen har forsynt seg grovt» på veien fra bonde til forbruker, så er løsningen kanskje så enkel som at billige lokkevarer er priset opp til normalnivå.Vi vil derfor fortsatt ha verdens høyeste matvarepriser.Nationen kryper til korset og skriver at «en skal ikke underslå at forbrukerne setter pris på billige koteletter, men landbruket er ikke tjent med at gode kjøttprodukter blir omsatt til dumpingpriser.»Når Stortinget og bøndene ikke vil ha konkurranse fra utlandet, noe som vil gi lavere matvarepriser, må markedet ordne opp på egen hånd i det lukkede systemet som er igjen, og da øker svine-prisene når solen skinner.Hvor mye Listhaugs avocado kostet Ole Robert Reitan, blir i grunnen uinteressant, og hun blir veldig populistisk når hun sier at «det er grunn til å stille spørsmål ved at noen av Norges rikeste personer driver i dagligvarebransjen.»Marked og volum. Vanskeligere er det ikke.