Risikovillige underentreprenører

Et stigende antall underentreprenører havner i skifteretten. Skyldes det konjekturer, eller har byggebransjen blitt tøffere i kombinasjon med at underentreprenører mangler administrativ kompetanse.   

Advokat Arne Sørsdahl, partner i Bing Hodneland advokatselskap
Politikk

Artikkel av:  advokat/partner Arne Sørsdahl, Bing Hodneland advokatselskapi Bing Hodneland advokatselskap DA.Risiko i byggeprosjekterVi har de senere år reist landet rundt og kurset en rekke tekniske underentreprenører i regi av deres bransjeforeninger. Tilbakemeldingene er entydige. Den kontraktuelle hverdagen blir mer og mer administrativt krevende.Mange små og mellomstore aktører påtar seg for store prosjekter med en kontraktsum som overstiger 50 % av selskapets årsomsetning. Risikoen i slike prosjekter vil kunne være formidabel for selskapet. Dagmulkten vil ofte kunne utgjøre 10 % av kontraktssum, og kan kombineres med øvrige krav fra oppdragsgiver. Dersom underentreprenøren i tillegg blir møtt med en summarisk avvisning av samtlige krav om vederlagsjustering grunnet tilleggsarbeider og andre forhold oppdragsgiveren har risikoen for, vil den samlede innvirkningen på underentreprenørens økonomi kunne bli fatal.  Om risikoen til slutt er håndterbar vil ofte bero på kontrakten som er inngått, og oppfølgingen av denne i prosjektgjennomføringen. Utfordringen er gjerne størst for små og mellomstore entreprenører som har begrensede administrative ressurser.Byggekontraktene – Norsk Standard (NS) og spesielle kontraktsbestemmelserByggekontraktene som regulerer de fleste bygg- og anleggsprosjektene, er fremforhandlet av bransjens aktører på byggherre- og entreprenørsiden, og utgitt av Norsk Standard. Det er bred enighet om at disse standardkontraktene i sin rene form gir relativt god balanse i relasjon til fordeling av risiko og forpliktelser.Utfordringen ligger først og fremst i de spesielle kontraktsbestemmelsene, de såkalte avvikene, som oppdragsgiversiden normalt inntar i kontrakten. Byggherrer og kanskje særlig de store riksdekkende hovedentreprenørene, bruker betydelige ressurser på å utarbeide egne standardiserte kontraktsbestemmelser som først og fremst har til hensikt å flytte risiko fra seg selv og over på kontraktsmotparten.Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor dette gjøres, men det kan likevel stilles spørsmål ved denne praksis. Norsk Standard gir klart uttrykk for at partene skal bruke NS lojalt, og bare innta avvik dersom spesielle forhold ved det enkelte prosjekt tilsier det. Likevel har tilnærmet alle oppdragsgivere formalisert dette, ved å utarbeide egne standardiserte avvik.Dette er ikke noe nytt i bransjen, men mange underentreprenører opplever at disse avvikene blir mer og mer urimelige, og også at bestemmelsene i større grad blir håndhevet i prosjektgjennomføringen og i sluttoppgjøret.I hvor stort omfang misbrukes spesielle kontraktsbestemmelserMange underentreprenører opplever at de store riksdekkende hovedentreprenørene inntar en rekke svært inngripende og urimelige kontraktsbestemmelser i kontraktene, men også at noen av disse i større grad enn andre misbruker sin posisjon. I Byggeindustrien nr 6 – 2014, fikk Hent uvanlig hard medfart over fire sider. I artikkelen redegjorde diverse underentreprenører for sine dyrekjøpte erfaringer med Hent og anbefalte andre å slutte å regne for selskapet.Mange underentreprenører opplever også at andre oppdragsgivere bevisst bruker kontraktene mer eller mindre illojalt for å presse mest mulig ut av underentreprenørene. Dette er selvfølgelig subjektive oppfatninger, og slike saker har normalt minst to sider, men egne erfaringer tilsier at hensynet til eget dekningsbidrag mange ganger blir for fremtredende. Hvorvidt dette skyldes hovedentreprenørens uttalte interne politikk eller det faktum at for mange prosjektledere gis provisjonslønn basert på prosjektets økonomi, vites ikke. Men sistnevnte kan etter min vurdering ikke være særlig fornuftig dersom en ønsker at prosjektets aktører skal ha en felles målsetning om god samarbeid, langsiktige relasjoner, og riktig leveranse til rett tid.Hvorfor aksepterer underentreprenørene spillereglene?Det er avtalefrihet i Norge, og mellom næringsdrivende skal det mye til før domstolene i ettertid sensurerer avtalebestemmelser som urimelige. Det er derfor først og fremst kreativiteten som setter grensene for hva som kan inntas i avtalene. Så lenge markedet aksepterer urimelige kontraktsbestemmelser og inngår kontrakter, er det dessverre liten grunn til endring.En kan lure på om underentreprenører er mer risikovillige enn andre. Svaret er nok til dels bekreftende. Samtidig er det etter hvert blitt en del av spillets regler, og en kan ikke uten videre takke nei, uten å tømme sine ordrebøker. Jeg tror likevel dessverre at mye av årsaken er at underentreprenørene mangler formell, kontraktuell kompetanse, og ofte inngår kontrakter uten å fullt ut være klar over de potensielle konsekvenser. Mange regner på et stort antall jobber, uten å foreta en juridisk og finansiell risikovurdering. Man har mer erfaring i å vurdere leveransens prisnivå og fremdriftsmessige risiko, og bruker for lite ressurser på kontraktsbestemmelsene. Det samme gjelder til en viss grad i gjennomføringsfasen hvor fokuset i mange tilfeller er rettet mot kvalitet og fremdrift, og ikke i tilstrekkelig grad mot kontraktens krav til varsling og dokumentasjon av eventuelle tilleggskrav med mer.Hva bør underentreprenører gjøre i fremtidenUnderentreprenører som leser denne artikkelen må ikke tro at alt kommer til å bli bedre fremover. Noen ganger er det nemlig riktig at; «alt var bedre før». En må derfor ta tak i dette i egen organisasjon.En må sørge for å øke egen kompetanse på kontraktuell risiko og alltid foreta en risikovurdering i forbindelse med tilbudsgiving. Særlig gjelder dette dersom kontraktssummen er stor i forhold til selskapets omsetning. Ha særlig fokus på avviksbestemmelsene i de spesielle kontraktsbestemmelser. Det er bare en grunn til at de er inntatt i kontrakten.Det er også viktig at prosjektleder har et bevisst forhold til kontraktsdokumentene i gjennomføringsfasen. Kontrakten skal med andre ord ikke legges i skrivebordsskuffen, etter at den er signert.En må også være forsiktig med å stole på gode relasjoner. Mange opplever at den hyggelige ansatte hos kontraktsmotparten plutselig bytter jobb, og en ny prosjektleder settes på. Muntlig avtaler og gode relasjoner har da liten verdi.Dersom du reagerer på kontraktsbestemmelser i tilbudsfasen og får beskjed om at dette er bare vår standardavtale, som ikke vil bli fulgt i prosjektet, så stå fast på at da endrer vi kontrakten. Det er alltid bedre enn å utstede «blankosjekker». Får du eksempelvis presentert et kontraktsutkast som sier at du må tåle 40 % tilleggsarbeider uten å få fristforlengelse, så kan det være fornuftig å takke nei.Artikkelen er skrevet av advokat/partner Arne Sørsdahl, Bing Hodneland advokatselskap DA.