Når ser vi tidligst boliglånsrenter over 6 prosent igjen?

Hvor lenge vil rentene holde seg «unormalt» lave, og hvorfor det? Og når ser vi tidligst boliglånsrenter over 6 prosent igjen?

Politikk

- Normalrenten i ESB vil ligge på rundt null i flere tiår fremover. Trendveksten i økonomien antas å være om lag ett prosentpoeng, det samme som normal prisvekst. Kredittveksten vil forbli moderat all den tid gjennomsnittlig lånerenter til publikum vil ligge på 3-5 prosent i Euro-landene, selv ved minimerte sentralbankrenter, sier sjeføkonom i Eika Gruppen, Jan Ludvig Andreassen til Finansavisen.Han tror ikke at boliglånsrenten kommer over 6 prosent igjen før tidligst i 2030 – om 15 år.- Det som kan ødelegge denne spådommen er at en kollaps i kronekursen. Et mulig krisescenario for Norge er en teknologisk revolusjon som utkonkurrerer olje- og gass, med sterk valutautgang som resultat, sier han.Sjeføkonom Steinar Juel i Nordea Markets tror vi vil ha realrenter rundt null i flere ti-år fremover.- Rentene vil trolig komme noe opp fra dagens nivå, men den nye normalen blir trolig klart lavere renter enn det vi har vært vant til. Det skyldes demografiske forhold, befolkningen blir eldre og etter hvert færre i mange store land, høyt gjeldsnivå gjør det umulig å heve renten til gamle topper, og veksten og inflasjonen vil trolig bli lavere enn vi har vært vant til. Rentene i Norge vil preges av disse internasjonale trendene. Norges Banks styringsrente skal trolig mer ned, til 0,75 prosent i år, og den vil kunne bli kuttet mer i 2016/17, sier han til Finansavisen.Han legger til at det er vanskelig å si når boliglånsrenten kan passere 6 prosent igjen, men at det vil kreve at Norges Banks styringsrente når 4,5-5 prosent.- Verden og Norge må være helt annerledes enn det vi ser konturene av nå for at det skal skje. Men i et 10-20 års perspektiv kan mye skje, og jeg vil ikke utelukke det innenfor en slik horisont, sier han.Det som kan ødelegge dette er en sterk økning i oljeprisen, til 150 doller pr. fat eller slikt, som så gir ny investeringsboom på norsk sokkel.- Eventuelt full kollaps i oljeprisen, til 20 USD, som sender norske kroner mye svakere, gir høy importert inflasjon som også smitter over på lønningene, sier han.Sjeføkonom Erlend Lødemel i Arctic Securities holder på at rentene vil holde seg «unormalt» lave i minst tre år til, men trolig mye lenger.- Når renten på tyske tiårs statsobligasjoner nå har falt nesten helt ned til null, og de tilsvarende svenske rentene er nesten like lave gir det sterke indikasjoner om at styringsrentene i Eurosonen og Sverige vil bli liggende svært lavt i lang tid fremover. Dette smitter over på norske renter. Den fundamentale årsaken er at den økonomiske veksten etter finanskrisen har vært skuffende svak, slik at arbeidsledigheten fortsatt er høy. Det bidrar til lav inflasjon og fare for deflasjon. Myndighetene forsøker ved hjelp av ultralave renter og utradisjonell pengepolitikk å få fart på veksten for å unngå sløsing av ressurser og potensiell deflasjon. Om dette lykkes i løpet av de neste par årene, vil det - slik vi nå ser tegn til i USA - etter hvert bli mulighet for å sette rentene gradvis opp. Nøyaktig hvor lang tid det vil ta, er imidlertid svært usikkert, sier han til avisen.Han tror neppe at boliglånsrenten i Norge vil passere 6 prosent igjen før 2020, trolig senere (om vi ser bort fra muligheten for at en ny finanskrise oppstår de nærmeste årene. Husk at Nibor steg til høye nivåer høsten 2008. Men som da vil nok det være kortvarig).Det som kan rokke ved dette scenariet er om den økonomiske veksten i Eurosonen tiltar slik at det etter hvert blir høyere kapasitetsutnyttelse og økende inflasjon.- Det kan ikke utelukkes at de negative effektene av finanskrisen nå er i ferd med å ebbe ut, og at den økonomiske veksten akselererer og etter hvert blir i sterkeste laget. Sannsynligheten for at et slik scenario gir renteøkninger i Eurosonen innen to-tre år, vil jeg anslå til 20 prosent. En særnorsk renteoppgang kan heller ikke utelukkes. Det kan skje på to måter, enten som følge av overoppheting av økonomien, eller som følge av en kollaps i tilliten til norsk økonomi. Sannsynligheten for en slik særnorsk renteoppgang i løpet av de kommende tre årene er neppe høyere enn 10 prosent, sier han til Finansavisen.

Nyheter
Personlig økonomi