I SenterpartietDa staten la fremPollestads vri kommerVi må også minneMerete FurubergBøndene
er de ikke fornøyd med at Norges Bondelag er blitt enig med staten i årets landbruksoppgjør, og partiet vil i Stortinget legge frem et rent demonstrasjonsforlag som knapt vil få støtte fra noen andre.Hittil har det vært slik at bøndenes inntektsvekst har vært målt i prosent, og sammenlignet med veksten for andre grupper, men nå har stortingsrepresentant Geir Pollestad (Sp) funnet på noe nytt. Han vil at inntektsveksten skal være lik inntektsveksten for andre grupper i kroner.Sabla smart. sitt tilbud til bøndene i år, het det at bøndenes inntektsvekst for årene 2014 til 2016 var på 10,5 prosent, eller cirka 5 prosent årlig. Mye mer enn for de fleste andre grupper.Pollestads grep, for å få enda mer, er altså å kreve en lønnsvekst i kroner som er lik den lønnen andre, med høyere inntekter enn bøndene, får.I år får nesten alle omtrent det samme i prosent: Industrien godtok 2,7 prosent, akademikerne i kommunene 3,2 prosent og akademikerne i staten 2,7 prosent, mens bøndene endte med en ramme på 3,1 prosent. – angivelig – fordi KrF-leder Knut Arild Hareide, under et besøk på Bondetinget nylig, lovet en kronemessig lik utvikling som for andre grupper.Ved å legge frem et forslag om et kronetillegg i morgen, håper Pollestad å avsløre at Hareide var ubetenksom på Bondetinget. Hareide vil nemlig stemme for det staten og Norges Bondelag er blitt enige om.Det er neppe egnet til å fremme kjærlighet fra Knut Arild Hareides side, men det er slik Senterpartiet opererer.Pollestad får moralsk støtte fra sjarmtrollet Merete Furuberg i Norsk Bonde- og Småbrukarlag som sier at «skal vi bønder stå med lua i hånda og alltid ta imot mindre enn andre grupper i samfunnet? Skal vi godta at avstanden til andre grupper øker?»Det er kanskje nødvendig å minne Pollestad og Furuberg om at bøndene faktisk er næringsdrivende, som selv kan påvirke både inntektssiden og kostnadssiden ved gårdsdriften, og da blir det å kreve en lik inntektsvekst som for andre, enn litt rar øvelse.Bøndene er jo ikke ansatt i kommunene eller i staten. Det bare virker slik. om at bøndene aktivt opptrer som fornuftige næringsdrivende, ved å skaffe seg inntekter fra mye annet enn det rene jordbruket. Inntekter fra skog, lokalutleie, snemåking, vaktmestertjenester og mye annet, og denne ekstrainnsatsen gir bøndene, i gjennomsnitt, en inntekt som er like stor som landbruksinntekten.Bøndene tjener derfor langt mer enn alle andre grupper det er mulig å sammenligne med.Snakket om et inntektsgap er bare tull. Bøndene tjener, totalt, mer enn andre. tar den helt ut når hun spør: «Skal vi norske bønder finne oss i at Norge bruker cirka 1 prosent av statsbudsjettet på jordbruket, faktisk mindre enn hva EU bruker på sitt jordbruk!»Her er det plutselig på sin plass med prosenter. Det er ikke like lurt å snakke om 13 milliarder kroner til bøndene hvert eneste år. Men bøndene må nok finne seg i at stortingsflertallet mener at 13 milliarder kroner er nok. Og for 2016 øker det statlige tilskuddet med 45 millioner kroner, mens statsråd Sylvi Listhaug ville redusere overføringene med 110 millioner kroner. vinner alltid.