advokatfullmektig Mathilde Strand Wilhelmsen i DA.I 2014 kom EU-domstolen til at Google og andre søkemotorer kan ha en som er feilaktige eller utdaterte. Plikten følger av EUs personverndirektiv og personopplysningsloven, som angir at en såkalt databehandler kan ha plikt til å slette utdatert eller misvisende informasjon.Dommen er altså en videreføring av prinsippet om at den enkelte kan ha rett til å «bli glemt», og gjorde det klart at også Google var omfattet av bestemmelsene. I etterkant av avgjørelsen har Datatilsynet mottatt en rekke henvendelser fra personer som ønsker å benytte seg av denne muligheten, og mange har fått medhold. Avgjørende er om søkeresultatet fortsatt har offentlig interesse.Det er likevel ikke alltid nok å få fjernet søkeresultatene. Det kan nemlig tenkes at søkeresultatene har satt spor etter seg i søkeforslagene. Skriver man inn et ord eller en frase vil de fleste søkemotorer komme med automatiske søkeforslag, generert på bakgrunn av andre brukeres aktivitet og innholdet på ulike nettsteder som dukker opp som treff. Dermed kan «gammel moro» fortsatt dukke opp som søkeforslag, noe som ikke alltid er like heldig for den det gjelder.Dette var tilfellet for Bettina Wulff, ektefelle til den tidligere tyske presidenten Christian Wulff. Tastet man inn hennes navn i søkefeltet til Google dukket det opp ord som «prostituert» og «red light district» som automatiserte søkeforslag. Saken ble raskt en stor sak i tysk presse, og Wulff opplevde mange ubehagelige rykter om sitt privatliv. Wulff stevnet dermed Google for retten med krav om erstatning for ærekrenkelser. I januar inngikk partene forlik, slik at saken ikke ble endelig avgjort av domstolene. Saken illustrerer likevel hvor belastende slike søkeforslag kan bli for enkeltpersoner. Spørsmålet er altså om retten til å glemmes også omfatter søkeforslag, og ikke bare søkeresultater. Personvernmessig kan det være vel så belastende å få opp kompromitterende søkeforslag, spesielt ettersom disse ordene blir foreslått helt uten kontekst. Det kan være vanskelig for leseren å skille mellom grunnløse forslag som kanskje skriver seg fra rykter eller misforståelser, og treff som stammer fra pålitelige kilder. For både søkeresultater og søkeforslag slår dessuten de grunnleggende hensynene bak bestemmelsene inn – privatpersoner skal ikke måtte tåle at deres navn knyttes til misvisende, feilaktig eller utdatert informasjon på nettet.Vårt advokatfirma har bistått personer med å fjerne slike søkeforslag. For noen dager siden varslet Datatilsynet at man nå kan få fjernet autofullføringer av søkeforslag dersom de er belastende, misvisende eller uriktige, med henvisning til EU-domstolens dom mot Google. Dermed er det altså mulig å få medhold i en klage om å få fjernet søkeresultater om seg selv, dersom de er utdaterte eller misvisende. Utviklingen må sees på som en seier for personvernet, og gir god sammenheng med reglene om sletting av søkeresultater.Foreløpig er det likevel uklart om man kan kreve erstatning av Google dersom søkeforslagene kvalifiserer til rettsstridige ærekrenkelser eller privatlivskrenkelser. I mange tilfeller kan nok krenkende søkeforslag lede til et økonomisk tap, for eksempel hvis potensielle kunder avstår fra å kjøpe tjenester grunnet søkeforslagene som dukker opp. Som vist i Bettina Wulff-saken kan nok slike søkeforslag også påføre lidelser som kunne blitt reparert med erstatning for ikke-økonomisk tap.E-handelsloven kan imidlertid frita såkalte mellomlagringstjenester fra både straff og erstatningsansvar for ulovlig innhold. Begrunnelsen er at slike tjenester i liten grad kan sees på som ansvarlig for innholdet, som ofte er både stort i omfang, og dessuten automatisk generert eller skriver seg fra tredjeparter. Forutsetningen er i så fall at det fjernes så snart tjenesten har fått en administrativ avgjørelse eller dom på at innholdet er ulovlig. Om Google og andre søkemotorer vil slippe ansvar i medhold av e-handelsloven er ikke avklart, men det er ikke utenkelig at en slik sak vil nå europeiske domstoler i nær fremtid.