Bygg mer uten å søke

Nå kan man bygge mer uten å søke til kommunen. Men hvor fornøyd blir du når naboen setter opp en garasje på 50 m2 én meter fra eiendomsgrensen, uten at du er varslet og har fått uttalt deg om byggverket?

Advokatfullmektig Ingrid Therese Hopsø i Bing Hodneland advokatselskap.

Artikkel av:  advokat Ingrid Therese Hopsø, Bing Hodneland advokatselskapi Bing Hodneland advokatselskap DA.Lavere byggekostnader, økt tempo, enklere hverdagI en pressemelding i januar i fjor varslet kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner at han ville innføre enklere regler for plan- og byggesaker. I følge ministeren skulle forslagene vil bidra til å holde byggekostnadene nede, øke tempo i planprosessene og skape en enklere hverdag for næringsliv, kommuner og folk flest. Endringsforslagene har vært på høring, og endringene i byggesaksdelen av plan- og bygningsloven trer i kraft den 1. juli 2015.Regjeringens mål er at dette skal avvikle unødvendig byråkrati, og gjøre byggeprosessen rimeligere og mindre komplisert ved oppføring av mindre og enkle tiltak.Innholdet i endringeneEndringene innebærer at flere tiltak enn det som er tilfelle i dag, vil være unntatt søknadsplikt. Gitt at tiltaket for øvrig oppføres i tråd med gjeldende arealplan og plan- og bygningslovgivningen for øvrig kan du fra 1. juli gå i gang med byggingen av en rekke mindre tiltak på eiendommen din uten å søke om det. Du slipper å vente på å få en søknad behandlet, og du slipper byggesaksgebyrer.Garasje eller uthusEtt av tiltakene som nå blir unntatt søknadsplikt er oppføring av frittliggende bygning som ikke skal brukes til varig opphold eller beboelse, og hvor verken bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) er over 50 m2. Det typiske tilfellet er garasje eller uthus. Bygningen kan ikke ha kjeller, og den kan kun ha én etasje. Et mindre oppbevaringsloft er lovlig. Maksimal mønehøyde kan være fire meter, og maksimal gesimshøyde kan være tre meter. Bygningen kan oppføres inntil én meter fra nabogrensen, og inntil én meter fra bolighuset ditt eller annen bygning på eiendommen din. Bygningen kan ikke plasseres over eksisterende vann- og avløpsledninger.TilbyggEt annet tiltak som blir unntatt søknadsplikt er tilbygg som ikke skal brukes til varig opphold eller beboelse, og hvor verken bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) er over 15 m2. Med tilbygg forstås en utvidelse som normalt medfører en økning av husets grunnflate. Eksempler på tilbygg som er unntatt søknadsplikt er veranda, terrasse og lignende, åpent overbygget inngangsparti og ved- eller sykkelbod. Tilbygget kan plasseres inntil fire meter fra nabogrensen.Noen av reglene du må ta hensyn tilFor samtlige tiltak som nå blir unntatt søknadsplikt er det er en forutsetning at eiendommen allerede er bebygd. Dessuten må tiltaket i være i tråd med reguleringsplan, kommuneplan og annet regelverk.Begrensninger i arealplanFør du bygger må du altså undersøke planstatusen for eiendommen din, og hvilke føringer som gjelder dersom eiendommen er omfattet av en arealplan. For eksempel angir de fleste arealplaner en maksimal utnyttelsesgrad. Du må derfor passe på at den samlede bebyggelsen ikke vil overstige tillatt utnyttelsesgrad når du bygger mer på eiendommen. En arealplan kan også gi andre føringer, for eksempel for byggemåte, byggegrenser og utforming. Du må sette deg inn i reguleringsbestemmelsene, og sammenholde disse med reguleringskartet.Begrensninger i annet regelverkVidere må du passe på at det du skal bygge ikke er i strid med andre regler i plan- og bygningsloven eller annet regelverk. For eksempel har plan- og bygningsloven forbud mot bygging i strandsonen. Selv om du ikke skal bygge stort kan du ikke sette i verk tiltak i 100-metersbeltet mot sjø, såfremt ikke annen byggegrense er fastsatt i plan.Vegloven er et eksempel på annet regelverk som du må påse at tiltaket ikke er i strid med. Vegloven har bestemmelser om byggegrenser mot kommunale veger, fylkeskommunale veger og riksveier. Vegloven har også regler om avkjøring og frisiktsoner som du må påse at blir overholdt, forutsatt at ikke avvikende bestemmelser er fastsatt i reguleringsplan.Merk at ethvert tiltak og gjøremål på din eiendom også må være lovlig i henhold naboloven, som fastsetter at "ingen må ha, gjera eller setja i verk noko som urimelig eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom". Naboen kan derfor reise krav i medhold av naboloven, selv om tiltaket ikke er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven.Ditt tiltak - ditt ansvarSelv om de nye endringene kan gi deg frihet til enklere å utnytte din egen eiendom, er det altså viktig å huske at det er du som har ansvaret for at det du bygger er lovlig. Du vil ikke bli hørt med at du ikke kjente til reguleringsplanen, eller ikke forsto innholdet i en regulerings- eller lovbestemmelse. Oppfører du noe som er i strid med arealplan eller annet regelverk, risikerer du at saken blir fulgt opp av kommunens ulovlighetsavdeling, med de kostnader og tvangsinngrep det kan medføre.Konsekvenser for deg som naboSom nabo får du ikke lenger varsel og mulighet til å uttale deg om naboens byggeplaner. Eventuelle tvister om et ikke søknadspliktig tiltak kan heller ikke påklages til kommunen, såfremt tiltaket er i tråd med arealplan og øvrige lovregler.Folk flest har sterke følelser knyttet til egen eiendom. Selv om du nå ikke plikter å varsle naboen, kan det være fornuftig å informere naboen om dine byggeplaner dersom du ønsker å ivareta et godt naboskap.Artikkelen er skrevet av advokat Ingrid Therese Hopsø, Bing Hodneland advokatselskap DA.