Arv og latent skatt

Oppheving av arveavgiften betyr ikke at arv og gaver nødvendigvis er skattefrie. Skal fordeling av arv ved et dødsboskifte bli verdimessig riktig, må også latent skatt på arvede eiendeler hensyntas.

Advokat/partner Camilla Fiskevoll i Bing Hodneland advokatselskap DA

Artikkel av:  advokat/partner Camilla Fiskevoll i Bing Hodneland advokatselskap DA.Utsatt skattepliktArveavgiften ble avskaffet 1. januar 2014. Endringen har kun virkning for gaver som er ytt etter 1. januar 2014 og arv etter dødsfall som skjer etter 1. januar 2014.Arv og gave anses som hovedregel ikke som skattepliktig inntekt, likevel kan det oppstå negative skatteeffekter for mottakeren. Samtidig med opphevelse av arveavgiften ble det innført et kontinuitetsprinsipp for arv og gave. Dette prinsippet innebærer at mottakeren ved et senere salg av eiendelen som hovedregel ikke bare må betale skatt av verdistigningen i egen eiertid, men også den verdistigningen som har vært på eiendelen i arvelaters/givers eiertid. Innføringen av kontinuitetsprinsippet for arv og gaver innebærer altså kun en utsettelse av skatteplikten for verdistigningen i arvelaters/givers eiertid. Skatteplikten utsettes til det tidspunktet mottakeren realiserer det mottatte.KontinuitetsprinsippetKontinuitetsprinsippet innebærer at dødsbo, arving, gavemottaker mv overtar arvelaters/givers skattemessige posisjoner. Dette kan være skattemessig inngangsverdi, skjermingsgrunnlag for aksjer og andre skattemessige posisjoner som arvelater eller giver har, for eksempel underskudd.Skatteposisjoner kan knytte seg til bestemte eiendeler eller virksomhet, men også skatteposisjoner uten tilknytning til eiendeler omfattes. Skatteposisjonen som overtas kan også representere en verdiøkende fordel for mottaker. I denne artikkelen behandles kun skatteposisjoner knyttet til eiendeler, og hovedsakelig der skatteposisjonen innebærer en ulempe.EksempelDersom en arving overtar en næringseiendom på skiftet som har en markedsverdi på MNOK 200, og arvelaters inngangsverdi er MNOK 50, er det MNOK 50 som legges til grunn som skattemessig inngangsverdi for mottakeren. Mottakeren overtar altså en latent skattepliktig gevinst på MNOK 150. Med dagens skatteprosent på 27 er den nominelle verdien av denne skatteulempen MNOK 40,5. Den reelle verdien for mottaker, dersom han skal selge eiendommen straks etter skiftet, er MNOK 159,5.  Må arvingen kjøpe ut øvrige arvinger på skiftet for å overta en eiendel, gir det ikke grunnlag for oppregulering av inngangsverdien. Dersom arvelaters inngangsverdi er MNOK 50, og arvingen må betale MNOK 70 for å løse ut de øvrige arvingene, vil den skattemessige inngangsverdien fortsatt være 50 selv om arvingen i realiteten har en høyere kostpris. Det er derfor nødvendig å ta i betraktning den latente skatteplikten når utløsningsvederlaget til medarvingene skal fastsettes.Unntak fra kontinuitetsprinsippetKontinuitetsprinsippet gjelder ikke for bolig, fritidsbolig og alminnelig gårdsbruk eller skogbruk dersom giver eller arvelater på gave- eller dødstidspunktet kunne ha solgt disse skattefritt. Det betyr at dersom en arving overtar avdødes boligeiendom, og avdøde har brukt denne som egen bolig i ett av de to siste årene før dødsfallet, vil arvingen får ny inngangsverdi basert på antatt markedsverdi for eiendommen på dødsfallstidspunktet. Ved senere salg er det kun verdistigningen i egen eiertid som blir beskattet.Tilsvarende gjelder dersom avdøde etterlater seg en fritidseiendom som han eid i mer enn fem år og har brukt som egen fritidsbolig i fem av de siste åtte årene før dødsfallstidspunktet.Begrunnelsen for at det her gjelder et diskontinuitetsprinsipp, er dels at arvelater eller giver selv kunne ha solgt disse eiendelene skattefritt og deretter gitt salgsvederlaget til mottakeren uten at mottakeren blir beskattet, og dels forenklingshensyn – det kan være vanskelig å finne tilbake til arvelater/givers skattemessige inngangsverdi for slike eiendeler.Når er latent skatt relevant på skifte?Kontinuitetsprinsippet innebærer at en må adressere spørsmål om latent skatt på skiftet dersom en vil sikre en riktig fordeling av boet mellom arvingene.Det er særlig i to situasjoner der den latente skatten er aktuell å hensynta:For det første gjelder det der en arving overtar eiendeler på skiftet ved å kjøpe ut øvrige arvinger. Som tidligere nevnt, gir slik betaling ikke grunnlag for oppregulering av inngangsverdien. De arvingene som blir kjøpt ut overtar kontanter, og det er aldri latent skatteplikt knyttet til penger. For at arvingen ikke skal bli sittende med hele den framtidige skatteregningen, må en ta hensyn til den latente skatteplikten ved beregningen av innløsningssummen. Ved at den latente skatten reduserer innløsningssummen, dekker de øvrige arvingene sin del av skatten.For det andre er latent skatt relevant der arvingene overtar eiendeler med tilsynelatende lik markedsverdi, men hvor det knytter seg latent skatt til kun en av eiendelene. Har boet to leiligheter med lik markedsverdi, der den ene leiligheten er brukt som egen bolig av arvelater, mens den andre har vært utleid (sekundærbolig), og arvingene A og B blir enige om at de skal ta hver sin leilighet, må de hensynta at det knytter seg latent skatteplikt til den ene leiligheten. Det betyr at selv om begge leilighetene tilsynelatende har samme markedsverdi ved et salg, må den som overtar arvelaters bolig, kompensere den som overtar sekundærboligen for at de verdimessig skal stilles likt på skiftet.Videre vil latent skatt være et tema der arvingene i og for seg overtar eiendeler med latent skatteplikt, men hvor den latente skatten ikke er like stor. Dette gjelder for eksempel der en arving overtar en eiendel der arvelaters skattemessige inngangsverdi er nærmere antatt markedsverdi på dødsfallstidspunktet, mens en annen arving overtar eiendel der arvelaters skattemessige inngangsverdi er lavere i forhold til antatt markedsverdi.Oppdatere testamentetI enkelte tilfeller har arvelater - før kontinuitetsreglene ble innført - i testamentet gitt bestemmelser om hvem som skal arve spesifikke eiendeler til fastsatt verdi. Arvelater har for eksempel bestemt at eldstesønnen skal arve en næringseiendom til en fastsatt verdi, som skal danne grunnlag for innløsningssummen til søsknene. Etter at kontinuitetsreglene ble innført, vil eldstesønnen overta latent skatt på eiendommen. Når arvingen betaler ut de øvrige arvingene, vil han ikke få oppregulert inngangsverdien med utløsningssummen. I slike tilfeller vil reelt sett innløsningssummen ikke hensynta latent skatt.Arvelatere bør derfor endre testamentet slik at den urimelige effekten av latent skatt blir hensyntatt i innløsningssummen.Skrevet av: advokat/partner Camilla Fiskevoll i Bing Hodneland advokatselskap DA