Hegnar: - Hva koster innvandringen?

Den kostnadsforpliktelse staten påtar seg, kan bli større enn 430 milliarder kroner, skriver Trygve Hegnar.

Trygve Hegnar - Foto: Scanpix

Dette var Trygve Hegnars leder i Finansavisen 28. september 2015.Vel vitende om at Stortinget har vedtatt å ta imot 8.000 såkalte kvoteflyktninger i årene 2015, 2016 og 2017 - etter at Jonas Gahr Støre først foreslo 10.000 flyktninger - har professor i samfunns-økonomi ved NHH, Victor D. Norman, foreslått at Norge bør ta imot 100.000 syriske flyktninger. Begrunnelsen er syltynn, men sympatisk. Norge er et rikt land og flyktningstrømmene er de største siden 2. verdenskrig.Her i Finansavisen har vi skrevet at 100.000 Syria-flyktninger til Norge vil koste samfunnet 430 milliarder kroner.I en debatt med europaminister Vidar Helgesen i NRK Dagsnytt 18 hevdet Norman i forrige uke at Finansavisens tall er «helt vilt.»Det er det nok ikke. Finansavisens tall er basert på en rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) fra 2012, og Aftenposten har tatt seg bryet med å spørre SSB hva de synes om tallet.Til dette svarer seniorforsker i SSB, Erling Holmøy, som ledet arbeidet med rapporten, følgende: «Det Finansavisen har gjort, mener jeg er en grundig og ordentlig behandling av våre tall.»Det er noe ganske annet enn professor Normans flåsete påstand om et «helt vilt» tall.Politikere og mange andre (kanskje de fleste) liker ikke å snakke om hva innvandringen betyr for de offentlige finanser, men SSB har altså gjort jobben, og svaret er at hver ikke-vestlig innvandrer i gjennomsnitt utløser en netto kostnadsforpliktelse for samfunnet på 4,3 millioner kroner, og med 100.000 syriske flyktninger blir tallet (grovt regnet) 430 milliarder kroner.Helt vilt er det følgelig ikke.Men det er viktig å være klar over at dette tallet ikke er statens utgifter ett enkelt år. Det er derimot den kostnadsforpliktelse (sum av kostnader, skatter, trygder og mye annet) i løpet av et livsløp som staten påtar seg. Tallet er heller ikke godt egnet til å se på hva en enkeltperson bidrar med av offentlige inntekter og utgifter i løpet av sitt liv, for inn i regnestykket kommer at innvandring gir mennesker som igjen gir opphav til en slekt ved at innvandrere (naturlig nok) får barn, barnebarn og så videre.Professor Normans kone, konkurransedirektør Christine B. Meyer, er blitt ny sjef i SSB, så hun får hjelpe Norman litt med tallene.430 milliarder kroner er dessverre ikke helt vilt.En interessant usikkerhet ved vår beregning er at det er forutsatt at de syriske flyktningenes sysselsettingsgrad øker fra 26 prosent, som den var ved siste offentlige måling, til 54 prosent, som er gjennomsnittlig sysselsettingsgrad for ikke-vestlige innvandrere. Mange tror det er motsatt. At de syriske innvandrere til Norge har en høyere sysselsettingsgrad enn gjennomsnittet av ikke-vestlige innvandrere.Den kostnadsforpliktelse staten påtar seg, kan altså bli større enn de 430 milliarder kroner.Helt vilt?Professor Victor D. Norman gjør det enkelt for seg selv ved å si at det bare blir et par hundre personer til hver kommune hvis det kommer 100.000 syriske flyktninger til Norge. Det vil vi klare, sier han, men samfunnet påtar seg altså et enormt finansielt ansvar, og det må være lov til å regne på dette. Slik SSB og Finansavisen har gjort. Grundig og ordentlig.