SV: Asylforlik fjerner ikke bosettingskø

Integreringsforliket er ikke godt nok til å hindre at asylsøkere blir sittende for lenge i mottak, mener SV og NOAS.

Andersen_Karin.jpg
Politikk

– Nei, nå må man tenke nytt. Det som trengs, er en ordning der kommunene bosetter og staten betaler. Får vi ikke til det, er Frp med på å lære folk å ligge på sofaen i årevis og ta imot trygd, sier SVs Karin Andersen til NTB.40.000 flyktninger skal bosettes i norske kommuner de neste to årene.Også Mari Seilskjær i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) er kritisk til avtalen.– Forliket endrer ikke på at asylsøkere sitter lenge i passivitet i mottak. Saksbehandlingstiden er lang, og folk må vente lenge og brytes ned. Da blir integreringsjobben senere mye tyngre, sier hun til NRK.– Vanvittig dyrtIntegreringsforliket ble lagt fram onsdag ettermiddag av partiene Høyre, Frp, Ap, Venstre, KrF og Sp.I avtalen heter det riktignok at kommunene i større grad skal kompenseres for utgifter til bosetting, men de seks asylkameratene tar ikke ordet tvang i sin munn.SV har derimot tatt til orde for bosetting etter en fastlagt fordelingsnøkkel, etter dansk modell.– Dagens system, der kommunenes vetorett er hellig, koster vanvittig mye og er en oppskrift på passivitet og lediggang, sier Andersen.– Det er vanskelig å drive integrering før asylsøkerne blir bosatt i en kommune, konstaterer hun.Myndighetene anslår at 18.000 asylsøkere, blant dem 4.400 enslige mindreårige, skal bosettes i 2016. Året etter skal 21.000 bosettes.Andersen frykter også at den første asylavtalen, som handlet om innstrammingstiltak, i seg selv vil gjøre integreringsjobben vanskeligere. Én av grunnene til det, er at integreringen nå kan bli forsinket, fordi tiden for midlertidig opphold øker fra tre til fem år.SV står, i likhet med Miljøpartiet De Grønne, utenfor begge de to asylavtalene på Stortinget.MarsjordrePå dag én i jobben fikk innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) klar beskjed hva som blir hennes viktigste oppgave.Flere partier har kjempet for at staten må ta en større del av regningen ved bosetting av flyktninger, noe som delvis gjenspeiles i avtalen.Det heter blant annet at regjeringen i samarbeid med kommunenes interesseorganisasjon KS skal lage en oversiktlig over kommunenes økte kostnader knyttet til helse, skole, barnehage og barnevern. Det skal deretter lages et «forsvarlig økonomisk opplegg» der kommunene får kompensert for sine ekstrakostnader.Oversikten skal også omfatte en vurdering av integreringstilskuddet og vertskommunetilskuddet.I forliket ber Stortinget dessuten regjeringen om å vurdere insentivordninger med sikte på at kommunene bidrar til å oppfylle langsiktige mål for bosetting og integrering.Over nyttår skal det også utarbeides en ny avtale mellom regjeringen og KS om bosetting. (©NTB)