Skepsis til å endre oljefondets kurs

Norges Bank ønsker at oljefondet skal kunne investere mer i eiendom og infrastruktur enn i dag, men flere eksperter spør seg om det er så lurt.

Førsteamanuensis Espen Henriksen er blant skeptikerne. Han peker på at oljefondet er basert på åpenhet, og at det er vanskeligere å få innsyn i ikke-børsnoterte investeringer i eiendom og infrastruktur.– Vi har fått til noe helt fantastisk med åpne, etterrettelige strategier i transparente markeder. Da ligger bevisbyrden hos dem som ønsker å endre på dette, sier han til NTB.Henriksen deltok torsdag på et møte i Finansdepartementet om oljefondet, eller Statens pensjonsfond utland (SPU).– Jeg har ikke hørt gode argumenter her i dag for å øke andelen i eiendom og infrastruktur. Det kan være teoretiske argumenter for å spre risiko, men foreløpig har vi sett det motsatte i praksis, forklarer han.– Vi burde vurdere om vi skal helt ut av ikke-børsnotert eiendom, ikke bare om vi skal øke eller redusere andelen, sier Henriksen ved Handelshøyskolen BI og University of California i Davis.I støpeskjeen I dag skal fondet ha 60 prosent av pengene sine i aksjer, 35 prosent i rentepapirer og 5 prosent i eiendom. Det er nedsatt et eget utvalg som innen oktober skal vurdere aksjeandelen.Samtidig skal Finansdepartementet nå vurdere om oljefondet også skal kunne gjøre unoterte investeringer i eiendom og infrastruktur.Norges Bank har bedt Finansdepartementet om lov til å investere inntil 5 prosent av porteføljen i unotert infrastruktur og 10 prosent i eiendom.– Banken mener det vil være mulig å gjennomføre investeringer i infrastruktur for fornybar energi med samme krav til lønnsomhet som for andre investeringer i SPU, skriver sentralbanken.Åpenhet og størrelseOgså siviløkonom Martin Skancke, som har jobbet i Finansdepartementet, er skeptisk til å røre oljefondets suksessoppskrift. Han sier det ikke nødvendigvis er gitt at det vil være klokt å gå tyngre inn i eiendom og infrastruktur.– Ett av oljefondets særtrekk er at det er statlig eid og investerer på vegne av det norske folk. Det stiller store krav til åpenhet, sier han og viser til at det er vanskeligere å få innsyn i investeringer i eiendom og infrastruktur.– Dessuten trenger man mye folk og bygger derfor opp kompleksitet i forvaltningen. Det er heller ikke sikkert det å være stor er et stort fortrinn i disse markedene, sier Skancke fra Skancke Consulting til NTB.– Det er fordeler og ulemper, og det er ikke veldig lett å komme med klare og sterke svar i den ene eller andre retning.– Sterke meninger Finansminister Siv Jensen (Frp) minner om oljefondets overordnede mål, som er høyest mulig avkastning innenfor en moderat risiko. Regjeringen har ennå ikke besluttet om fondet skal få friere tøyler til å gå inn i infrastruktur og eiendom.– Det er ulike syn på om det er lurt å gjøre mer enn vi gjør i dag. Det gjør det vanskelig når man skal komme med en anbefaling til slutt, sier hun til NTB.En ekspertgruppe anbefalte i desember i fjor at oljefondet maksimalt gis mulighet til å investere inntil 10 prosent av fondet i eiendom og en tilsvarende andel i infrastruktur.Regjeringens konklusjoner kommer fram i en stortingsmelding om forvaltningen av oljefondet til våren.Oljefondet har falt kraftig de siste par ukene som følge av turbulensen på verdens børser, men har fortsatt en antatt verdi på rundt 7.000 milliarder kroner. (©NTB)