<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

– Høyesterett kan ikke og bør ikke behandle Hemsedal-saken

Saken der tre menn ble frikjent av lagmannsretten for gruppevoldtekt av en 18-åring i Hemsedal, kan og bør ikke behandles i Høyesterett, sier jussprofessor.

    Publisert 5. aug. 2016 kl. 18.28
    Oppdatert 5. aug. 2016 klokken 18.36
    Lesetid: 3 minutter
    Artikkellengde er 581 ord

    – Skyldspørsmålet har allerede blitt behandlet av et flertall av lekdommere i lagmannsretten (tre av de fire lekdommerne mente det ikke var tilstrekkelig med bevis for å dømme de tre mennene red.anm.). Høyesterett er dermed avskåret fra å behandle den. Det er ikke særlig støttende for offeret, men det er viktig for vår rettssikkerhet, sier professor Jørn Øyrehagen Sunde ved Det juridiske fakultet til NTB.– Slike saker må ha betydning for andre saker for å bli behandlet i Høyesterett, men det gjelder ikke skyldspørsmålet i straffesaker. Den er heller ikke egnet til å endre regelverket. Det er lekfolk, ikke jurister i Høyesterett, som skal avgjøre slike saker – og slik har det vært i over 100 år, legger han til.I juli ble tre menn frifunnet av Borgarting lagmannsrett for gjengvoldtekt av en da 17 år gammel jente, i Hemsedal i 2014.Fagdommerne og en meddommer ville dømme de tre mennene, men tre av de fire meddommerne mente at det ikke var tilstrekkelig bevis. Domfellelse krever et flertall med fem av sju dommere.Setter spørsmålstegn ved regelverketØyrehagen Sunde mener det er på etterforskningsstadiet og første- og andre rettsinstans som er problemet, ikke Høyesterett.– Det grunnleggende problemet er at fremdeles blir voldtektssaker behandlet fryktelig dårlig. Altfor mange saker blir henlagt og altfor få får domfellelse. Noe som gjør slike saker så vanskelige er at de fleste voldtekter ikke er overfallsvoldtekter, men blir begått av noen offeret har tillit til. Dette gjør slike saker vanskelige å bevise.Øyrehagen Sunde setter spørsmålstegn ved regelverket.– I vårt rettssystem blir alle straffesaker stort sett behandlet likt, med tanke på etterforskning og bevis. Det er gjort mye i forhold til overgrep mot barn, men lite i forhold til voldtekt av kvinner. På dette feltet må vi ta opp hele saksgangen til ny vurdering og tenke nytt, mener han.Oppfordrer til voldFrifinnelsen av de tre voldtektsfrikjente mennene har skapt voldsomme reaksjoner, og tidligere ordfører i Trondheim, Anne Kathrine Slungård (H), oppfordret til vold mot dem på Facebook.«Jeg blir fysisk syk av dette, rett og slett spyklein og frustrerende forbanna! Jeg håper inderlig at noen tar disse tre jævlene, rundbanker og kjølhaler, gjerne hver gang de viser seg offentlig», skrev Slungård, som i dag er vararepresentant for Sør-Trøndelag på Stortinget, ifølge Dagsavisen.Mennene har ifølge sine advokater blitt voldstruet på SMS og Facebook.– Vi kan ikke anmelde dem én og én, for da hadde vi ikke hatt tid til annet. Når vi har fått samlet dem opp, og ting etter hvert roer seg ned, vil vi imidlertid anmelde alle, sier advokat Arne Seland til NTB.Advokat Håkon Engebakken Duesund opplyser at også alle trusler mot hans klient blir anmeldt.– For høye voldtektsstrafferDen profilerte forsvarsadvokaten Harald Stabell uttalte tidligere fredag at voldtektsstraffene er blitt så strenge her i landet at færre blir dømt, og han tror straffenivået for voldtekt kan påvirke hvordan dommere vurderer skyldspørsmål.– Man kan ha fått flere frifinnelser i voldtektssaker nettopp fordi det har blitt så strenge lover og straffer. Da har man oppnådd det motsatte av det man ønsket, sa Stabell til Klassekampen.Uttalelsene får forbundsleder Elisabeth Rusdal i Norges Kvinne- og familieforbund til å rase.– Jeg har hørt mye som forbundsleder i en av landets største kvinneorganisasjoner, men dette tror jeg er noe av det som har gjort sterkest inntrykk og som har opprørt meg mest, sier hun til NTB, og legger til:– Redusert straff for voldtekt er som å begå nye overgrep for offeret. For det er vel slik at lengden på straff sier noe om samfunnets synspunkt på handlingens alvorlighetsgrad. (©NTB)