Næringslivet ber staten ta regningen for sikkerhetstiltak

Både IKT-Norge og Næringslivets sikkerhetsråd er positive til forslagene fra sikkerhetsutvalget. Men staten må ta sin del av regningen for økte sikkerhetskrav, mener interesseorganisasjonene.

Politikk

Det regjeringsutnevnte sikkerhetsutvalget har hatt som oppgave å se på hvordan dagens sikkerhetslov kan oppdateres så den henger med i trusselutviklingen og den digitale utviklingen som har skjedd siden loven ble vedtatt i 2001.Utvalget la fram sine forslag onsdag, og får nå skryt av næringslivet.– Det er bra at et regjeringsoppnevnt utvalg tar initiativ til å oppdatere sikkerhetsloven. Den er 15 år gammel, og tilfredsstiller ikke dagens behov, sier direktør i for internett og nye medier Torgeir Waterhouse i IKT-Norge, en interesseorganisasjon for norske IKT-bedrifter.Han mener Norge trenger et framtidsrettet regelverk som tar høyde for teknologisk utvikling.– Men staten må kompensere for spesielle samfunnssikkerhetskrav som private aktører blir pålagt – ut over det som finansieres av markedet, sier Waterhouse til NTB.– Negativ retningUtvalgsleder Kim Traavik slo fast at den sikkerhetspolitiske situasjonen har utviklet seg i negativ retning i de 15 årene som er gått, da han overleverte utredningen til forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) og justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp).– Vi står foran et meget komplekst trusselbilde i dag, fastslo han.Utvalget foreslår en rekke tiltak. Et av de mest kontroversielle, er å gi statlige myndighetene større kontroll over private selskaper «av kritisk betydning for grunnleggende samfunnsfunksjoner.»– Myndighetene har i dag ikke tilstrekkelig virkemidler til å sikre nasjonal kontroll over strategisk viktige selskaper, uttalte Traavik.Staten må ta kostnadenNæringslivets Sikkerhetsråd (NSR) er positive til utvalgets utredning, men legger vekt på at staten må følge opp eventuelle tilleggskrav med bevilgninger.– NSR har også vært tydelig på at virksomhetene må ta ansvar for egen sikring og sikkerhet, ikke bare fra et kommersielt ståsted, men også fra et samfunnsperspektiv, sier direktør Jack Fischer Eriksen.– Den sikkerheten og sikringen samfunnet og myndighetene måtte mene at den enkelte virksomhet må ha i tillegg, må staten ta kostnadene for. Det er ikke riktig at virksomheten må bære dette denne ekstra kostnaden, sier han.Nasjonal kontrollDa utredningen ble lagt fram ville ikke utvalgsleder Kim Traavik nevne konkrete bedrifter som kan han mener bør havne under myndighetenes kontroll, men sa det særlig kan dreie seg om selskaper knyttet til kritisk infrastruktur, forsvarssektoren og til forsyningssikkerhet.Utvalget peker på at man i en krise ikke kan basere seg på at utenlandske eiere og leverandører vil prioritere Norge, fordi behovet til egen hjemstat trolig da vil bli prioritert.Å sørge for nasjonal kontroll over sensitive og sikkerhetsgraderte opplysninger er et annet argument for å ha bedre styring med disse selskapene, påpeker utvalget, som mener myndighetene i ytterste konsekvens må ha adgang til å stanse et utenlandsk oppkjøp av viktige selskaper. (©NTB)

ikt-norge
næringslivets sikkerhetsråd
anders anundsen
ine marie eriksen søreide
Nyheter
Politikk