<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Kan folkekirken bli brukt mer politisk?

Førsteamanuensis Lars Laird Iversen ved Det teologiske menighetsfakultet i Oslo tror det vil bli en kamp om definisjonen av folkekirken i Norge.

Publisert 19. juni 2017
Oppdatert 19. juni 2017
Lesetid: 1 minutt
Artikkellengde er 158 ord
lead
Gamle Aker kirke i Oslo. Foto: Scanpix
Gamle Aker kirke i Oslo. Foto: Scanpix

Han sier dette til Vårt Land etter at det høyrepopulistiske partiet Sverigedemokraterna har uttalt at det ønsker å ta over ved nabolandets kirkevalg som holdes i september. Ifølge avisa er det kirkelige demokratiet i Sverige mer politisert enn i Norge.– Til nå har ideen om folkekirken vært åpen og liberal, men jeg ser et økende potensial for at den kobles opp mot nasjonal identitet. Folkekirkebegrepet kan bli mer populært på den nasjonalpopulistiske høyresiden, noe vi allerede ser tendenser til, sier Iversen.Han tror en nasjonalt orientert folkekirke vil kunne appellere til mange av dem som er medlemmer av kirken, men ikke aktive kirkegjengere.– For noen tiår siden var flere i denne gruppen mer liberale enn de aktive kirke­gjengerne, og kunne føle seg fordømt av konservative troende. Nå er denne teologiske frykten tonet ned, og de såkalt «kulturkristne» er ofte mer konservative enn sentrale kirkelige aktører i enkelte politiske spørsmål, mener Iversen og viser til temaer som klima og innvandring.