NTB intervjuet mandag valgforsker Anders Todal Jenssen ved NTNU om forhåndsstemmegivning. På spørsmål om hvilke konsekvenser det kan få at velgerne stemmer før valgkampen er slutt, svarte Todal Jenssen dette:– Om du forhåndstemmer, kan du ombestemme deg og avlegge ny stemme. Det trenger derfor ikke å få store konsekvenser om velgerne skulle se helt annerledes på verden nærmere valgdagen.Dette sitatet har fått flere til å reagere. Valgdirektoratet oppgir tirsdag at norske velgere ikke har angrerett når de avgir forhåndsstemme.– Nei, man kan ikke ombestemme seg. Når man har krysset av i manntallet, har man avgitt sin stemme, sier Kristina Jørgensen, kommunikasjonssjef i valgdirektoratet til NTB.– Synd at vi ikke lenger har ordningenFrank Aarebrot, professor ved Institutt for sammenlignende politikk ved UiB, forteller at det tidligere var mulig å angre seg når man avla forhåndsstemme i Norge.– Da vi hadde poststemmegivning, var det mulig å angre seg når man forhåndsstemte. Poststemmene ble talt opp for seg, og senere krysset av i manntallet. Om man også avla stemme på valgdagen, ble ikke poststemmen talt med, sier Aarebrot til NTB.Posten overtok forhåndsstemmene i 1997. I 2003 skrev  at poststemming ble avviklet fordi det ble for dyrt å gjennomføre for Posten. Da forhåndsstemmemottaket ble tilbakeført til kommunene, vedtok valglovutvalget at forhåndsstemmene skulle være endelige, opplyser valgdirektoratet.– Det er synd at det ble slutt på denne ordningen. Det ville jo vært mye bedre om det endelige valget var på valgdagen. Nå kan man stemme allerede fra juli, og det kan jo skje mye i løpet av valgkampen.Men Aarebrot påpeker at angrerett ved forhåndsstemmer ville vært være tungvint i dag og ville kreve mye skolering av dem som tar imot stemmene.Blinde og døve for motforestillingerTodal Jenssen sier tirsdag at han er overrasket over at ordningen er avviklet, og at det er uheldig.– Samtidig skal det utrolig mye til før det store flertallet ombestemmer seg. Store grupper velgere er både blinde og døve for motforestillinger og lar seg ikke påvirke av det som skjer. Det skal uhyre mye til før denne gruppen endrer partipreferanse, sier Todal Jenssen.Han trekker fram som et teoretisk eksempel at det kunne skjedd om en partileder blir kjent skyldig i overlagt drap.Han legger til at avviklingen er mest alvorlig for vanegjengeren – for dem som har tenkt å stemme likt, men som ikke har et sterkt politisk engasjement.(©NTB)