Vigdis Vandvik, professor i biologi ved Universitetet i Bergen, har siden 2009 stått i spissen for et forskningsprosjekt som går ut på å flytte plantearter til ulike klimasoner.Prosjektet som startet opp i fjell- og dalsider på tolv ulike steder fra Voss til Vestre Slidre, pågår nå samtidig i Sichuan-provinsen i Kina og i Arizona i det sørvestlige USA. Til vinteren starter det opp i Peru, og neste sommer skal prosjektet utvides også til Svalbard.Ved å jobbe på en så bred romlig skala der de samme eksperimentene med den samme metodikken benyttes i ulike land, får forskerne et solid materiale å trekke konklusjoner fra.– VI flytter altså planter til ulike klimasoner, til varmere og våtere klima, slik vi forventer i disse regionene i fremtiden, med temperaturforskjeller på rundt 2 grader og en nedbørsøkning på rundt 700 millimeter i året. Målet er å se hva som skjer med plantene når klimaet forandrer seg, forklarer Vandvik.UrovekkendeResultatet av forskningen så langt er urovekkende. For konklusjonen er at klimaendringene vil føre til store endringer i økosystemene. Mange plantesorter vil rett og slett forsvinne fra store områder, for eksempel fjellfiol, som i dag vokser i alle fjelltrakter i Norge.– Vi har sett på de ulike effekter av klimaendringene vi har påført plantene. Hvis vi for eksempel tar fjellplantene, ser vi at de i begynnelsen vokser og blomstrer like bra i et varmere og våtere klima. De henger med forbausende lenge før de begynner å dø, sier Vandvik.– Og det er det skumle. Endringene tar så lang tid at vi lett kan tro at det kan gå bra, selv om temperaturene stiger og nedbøren øker Men selv om det altså ser bra ut nå, har skaden allerede skjedd – effekten er bare ikke målbar ennå.Når vi så ser endringene, er det for sent, mener Vandvik.Tøff konkurranseForskningen viser at det ikke nødvendigvis er høyere temperaturer, økt nedbør eller tørke i seg selv som tar livet av plantene, men heller konkurransen fra nye naboer.– Når det blir varmere kommer det nye konkurrenter til. Vår konklusjon er at det først og fremst er konkurransen fra nye arter som tar livet av de opprinnelige plantene, sier hun.Forskerne fikk seg en overraskelse på Vestlandet. Der døde plantene saktere enn i tørre strøk. Årsaken viste seg å være at det er mer mose i våte strøk, og mose gjør det vanskeligere for nye arter å etablere seg. Dermed beskytter altså mosene fjellplantene mot noen av de negative effektene av klimaendringene.– Men også i våte strøk vil klimaendringene ta livet av planter, det vil bare ta lengre tid.Vandvik mener at studiene som nå pågår, egner seg svært godt for å forstå mekanismene i naturen, og at denne kunnskapen kan brukes til å bygge modeller.– Slik klimaforskerne lager sine modeller, bør vi biologer lage våre. Vi bør bli flinkere til å framstille hva som skjer med plantene på en forståelig måte, slik at folk virkelig får øynene opp for hva som holder på å skje, sier hun.Beitedyr til hjelp?Vandvik er også opptatt av å finne ut hva man kan gjøre for å demme opp for en del av de negative konsekvensene av klimaendringene. Hva kan minke den økte konkurransen fra inntrengere? Kanskje beitedyr, som holder vegetasjonen nede, kan spille en ny og viktig rolle i fremtidens klima.– Dette vil vi forske mer på, sier hun.(©NTB)