FN-erklæringen er omstridt, og flere land har sagt nei til å signere den. I Norge er både Høyre og Venstre positive til å signere, mens Frp har tatt dissens blant regjeringspartiene, skriver Dagsavisen.Punktet som er mest omstridt, dreier seg om at regjeringen skal jobbe for blant annet å fremme uavhengig og objektiv journalistikk av en viss kvalitet, utdanne pressen i riktig ordbruk om migrasjon, støtte journalistikk av en viss etisk standard og kutte støtte til mediekanaler som «systematisk fremmer intoleranse, fremmedfrykt, rasisme og andre former for diskriminering mot immigranter.»Både Frp og Norsk Redaktørforening er kritiske til FN-erklæringen, men av to forskjellige årsaker.– Dette er helt åpenbart problematiske formuleringer, sier assisterende generalsekretær Reidun K. Nybø i Norsk Redaktørforening. Hun forutsetter at norske myndigheter ikke tar formuleringene bokstavelig.– Offentlige myndigheter skal ikke instruere mediene, det er ikke deres oppgave å drive opplæring av journalister i sensitiv språkbruk. Det er stor forskjell på å informere og instruere, og denne teksten går for langt i retning av det siste, mener hun.Innvandringspolitisk talsmann i Frp, Jon Helgheim, reagerer også, men med et annet utgangspunkt.– Her må vi være såpass ærlige og si at dette er formuleringer for å få flest mulig til å snakke positivt om innvandring, uansett om det er positivt eller ikke, mener han.Politisk rådgiver Bård L. Thorheim (H) Utenriksdepartementet avviser i en epost til avisen at FN-erklæringen kommer til å føre til endringer i lover og regler. «Ytringsfrihet og pressefrihet er en bærebjelke i det norske samfunnet», skriver han.(©NTB)
