De nye endringene innebærer at beløpsgrensen for skattefri gaver og ansattrabatter økes. Regelendringene gjør at arbeidsgiver nå kan gi følgende rapporteringsfritt og skattefritt til den ansatte:- gaver, inkl. egne varer/tjenester: inntil kroner 2.000 i året- egne varer/tjenester: inntil kroner 8.000 i åretHva menes med «gaver»?Gaver i denne sammenheng kan egentlig være hva som helst bortsett fra penger, og komme både fra arbeidsgiver og andre (tredjepersoner). Gaven kan være en vare eller tjeneste som arbeidsgiver produserer eller omsetter selv, eller noe annet som arbeidsgiver har anskaffet fra andre. Den ansatte kan enten få hele gjenstanden eller tjenesten, eller få dekket en del av den. Omsetningsverdien av gaven, eller verdien av det arbeidsgiver dekker, kan nå maksimalt være 2000 kroner i året. Hittil har grensen for skattefri gaver vært 1000 kroner i året. Denne grensen har stått uendret siden 2009.Hva menes med egne varer og tjenester?Med «egne varer og tjenester» menes her varer/tjenester som produseres eller omsettes i arbeidsgivers virksomhet. Den ansatte kan enten få slike varer eller tjenester helt «gratis», eller få en rabatt på slike varer eller tjenester. Dette kan gis i tillegg til gaver som nevnt ovenfor. Omsetningsverdien av varene, tjenestene eller rabattene, kan ikke overstige kroner 8000 i året.I departementets pressemelding om endringene er det ikke nevnt noe om hvordan varer og tjenester som leveres fra arbeidsgivers leverandører og kunder, og rabatter på dette, skal behandles. Vi oppfatter endringene til også å gjelde dette, da gjeldende forskrift angir at dette skal behandles på samme måte som varer og tjenester fra arbeidsgiver.Det betyr at i praksis kan den ansatte motta varer og tjenester fra arbeidsgiver og arbeidsgivers leverandører og kunder for tilsammen 10 000 kroner i året skattefritt.Hva med frivillig arbeid?Hvis f.eks. en festivalarrangør benytter seg av «frivillige» og gir f.eks. gratis billetter og mat som betaling, gjelder de samme reglene. Dette fordi skattereglene ikke er avhengig av om det finnes et formelt ansattforhold. Skattemyndighetene forholder seg til at den «frivillige» utfører et arbeid, og mottar billettene og maten som en betaling for dette. Etter den varslede regelendringen vil en frivillig festivalarbeider kunne motta billetter, mat og lignende for til sammen 10 000 kroner skattefritt. Hovedregelen er skatt på altFor å forstå hvorfor det er nødvendig med skattefritak for gaver og ansattrabatter, må man se på hovedtrekkene i regelverket om skattepliktige fordeler.Hovedregelen er at alt en ansatt mottar av fordeler med økonomiske verdi fra arbeidsgiver er skattepliktig.Også fordeler som den ansatte mottar fra andre enn arbeidsgiver, men som har sammenheng med arbeidsforholdet, er i utgangspunktet skattepliktig. Dette gjelder f.eks. gaver man mottar fra arbeidsgivers kunder, leverandører og samarbeidspartnere og tips/drikkepenger i restaurantbransjen.Hva er en økonomisk fordel?Penger fra arbeidsgiver til den ansatte, f.eks. lønn, bonus og feriepenger, er selvfølgelig en fordel som har økonomisk verdi og som er skattepliktig. Når det gjelder andre fordeler, har dette en økonomisk verdi hvis andre personer må betale, eventuelt betale mer, for å komme i samme posisjon.Hvis arbeidsgiver for eksempel dekker en restaurantregning for den ansatte eller gir den ansatte gratisbilletter til kino er dette som utgangspunkt en skattepliktig fordel. Beløpet det skal betales skatt av er omsetningsverdien av det den ansatte mottar, altså det beløpet en hvilken som helst annen person må betale for å spise den samme middagen på restaurant eller gå på kino. Fordeler som mottas av den ansatte, og som ikke er penger, kalles i skatterettslig sammenheng for naturalytelser.Hvis den ansatte går på restaurant fordi arbeidsoppgaven er å skrive restaurantanmeldelser, eller går på kino fordi arbeidsoppgaven er å selge kinobilletter og hun må vite hva filmene handler om, er imidlertid situasjonen en annen. Hvis den ansatte får en slik fordel fordi det er i arbeidsgivers interesse, kan måltidet og kinoopplevelsen være skattefri. Mange unntak fra hovedregelenDet er mange og detaljerte unntak fra hovedregelen om at alle naturalytelser er skattepliktig. Blant annet er naturalytelser som kan anses som rimelige velferdstiltak for alle, eller en betydelig gruppe ansatte i bedriften, ikke skattepliktig. Dette kan være for eksempel rimelig mat i bedriftskantinen, bruk av bedriftshytte og firmafest.Som nevnt ovenfor er også gaver til ansatte som til sammen ikke overstiger 2000 kroner per år skattefritt. Også gaver som gis i forbindelse med enkelte begivenheter, og innenfor visse beløpsgrenser, er skattefritt. AnsattrabattÅ gi ansatte rabatt på varer og tjenester som bedriften selv lager og/eller selger er svært utbredt. Å få en slik rabatt er klart en økonomisk fordel for den ansatte, og differansen mellom det den ansatte betaler og det andre personer må betale for samme vare eller tjeneste er derfor som utgangspunkt skattepliktig. Fram til nyttår var imidlertid slike rabatter skattefri, så lenge rabatten var rimelig og måtte anses å dekke et vanlig privat forbruk.Reglene som trådte i kraft i 1. januar i år innebar sterke begrensninger på hvor stor rabatten kunne være for at rabatten var skattefri. Etter disse reglene var rabattfordelen skattefri for den ansatte kun hvis rabatten utgjorde maks 50 prosent av den prisen som andre personer må betale for varen eller tjenesten. Hvis rabatten var større enn 50 prosent, var hele rabatten skattepliktig.Som nevnt over vil det ikke lenger være en slik begrensning på 50 %.I tillegg var det kun rabatter som samlet utgjorde opptil 7 000 kroner per år som var skattefri. Hvis den samlede prisreduksjonen var mer enn 7000 kroner er det overskytende beløpet skattepliktig.Som nevnt ovenfor er denne grensen økt til 8000 kroner. Hvis ansattrabatten derimot er å regnes om et rimelig velferdstiltak og gjelder for alle eller mange i bedriften, kan ansattrabatten være skattefri. De nye rapporteringsregleneOgså tidligere hadde arbeidsgiver en plikt til å innberette til Skatteetaten hvis den ansatte benyttet seg av rabatter hos arbeidsgiveren som var skattepliktig, altså rabatter som ikke var rimelige og måtte anses å dekke et vanlig privat forbruk.Reglene som trådte i kraft 1. januar i år pålegger også en plikt for arbeidsgiver til å holde oversikt over hvilke skattepliktige personalrabatter den ansatte har benyttet seg av, både hos arbeidsgiver selv og hos arbeidsgivers leverandører eller kunder. Arbeidsgiver må rapportere det eventuelle skattepliktige beløpet til Skatteetaten. Siden arbeidsgiveravgiften er knyttet til innberetningsplikten, vil økt rapportering av rabattene også medføre økte avgifter.Det er ikke varslet endringer i denne rapporteringsplikten.Begrunnelsen for de nye reglene som gjaldt fra 1. januar var blant annet at man ønsket klarere regler om når en rabatt er skattepliktig og hvem som har plikt til å rapportere. Fra politisk hold er det gjentatte ganger gitt uttrykk for at man ønsker å forbedre rammevilkårene for næringslivet.De nye reglene for skattefri rabatt og rapporteringsplikt har blitt sterkt kritisert. De øker ressursbruken og administrative kostnader for arbeidsgivere, og i det praktiske liv vil det ofte være vanskelig å fange opp at ansatte har fått rabatter fra tredjeparter.De varslede endringene i de nye reglene gir etter departementets oppfatning større fleksibilitet. I tillegg har departementet tidligere uttalt at arbeidsgiver ikke skal sanksjoneres ved manglende eller feil rapportering hvis arbeidsgiver har gjort det som med rimelighet kan forventes for å innhente riktige opplysninger for rapportering.Vårt råd er uansett å sørge for god informasjon til ansatte og god dialog med kunder og leverandører som tilbyr personalrabatter. I tillegg bør man finne effektive rutiner for å holde oversikt over ansattes bruk av rabatter, og sette dette i verk så snart som mulig.
