Bøndene krever 1,92 milliarder kroner

For å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet krever bondeorganisasjonene i år et oppgjør med en ramme på 1.920 millioner kroner.

I fjor krevde organisasjonene 1,8 milliarder kroner og fikk 1,1 milliarder.Kravet vil gi en inntektsvekst på 31.000 kroner per årsverk og en reduksjon av inntektsgapet til andre grupper med 11.000 kroner.– Jordbrukets krav styrker muligheten for å bruke jorda over hele landet. Det er en forutsetning for en framtidsrettet og bærekraftig matproduksjon, sier leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.– Det har vært en sterk inntektsnedgang i jordbruket de siste to årene. Det gjør at inntektsforskjellen mellom landbruket og andre grupper i samfunnet blir enda større, sier Bartnes.Kravet fra Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag overfor staten, ved Landbruks- og matdepartementet, ble lagt fram mandag.Av rammen på 1.920 millioner beskrives 890 millioner kroner som kostnadsdekning. Økte målpriser utgjør 249 millioner kroner og budsjettoverføringer 1.360 millioner kroner. Jordbruksfradraget utgjør til sammen 262 millioner kroner.TørkesommerBudsjettnemnda for jordbruket la nylig fram ferske tall over bøndenes inntektsutvikling. Tallene viser at bøndene hadde en inntektsvekst på 1 prosent fra 2017 til i fjor. Det er langt lavere enn det som var planen da fjorårets oppgjør var i havn, og i år ventes inntektene å synke med 6,6 prosent, 23.500 kroner i snitt.Tørkesommeren i fjor resulterte i milliardtap for norsk jordbruk.– Fjorårets ekstreme tørkesommer og flom de siste to årene har vist verdien av et landbruk over hele landet. For å opprettholde det styrker vi virkemidlene for å produsere mer korn der det er mulig og styrker lønnsomheten i gress- og husdyrproduksjon andre steder i landet, sier Bartnes.– De små og mellomstore brukene står for en stor andel av matproduksjonen, bruker jorda over hele landet og skaper verdier utover gårdsbruket. Vi sørger i kravet for at det er mulig å satse og investere også på disse gårdene, fremholder han.Frist 16. maiStaten kommer med sitt tilbud 7. mai, og siste frist for å avslutte forhandlingene er 16. mai. Hvis partene ikke blir enige, havner oppgjøret i Stortinget.Målet med jordbruksoppgjøret er å inngå en jordbruksavtale for det kommende året. Avtalen skal sørge for at målene Stortinget til enhver tid har fastsatt for norsk matproduksjon, blir oppfylt.I oppgjøret forhandler partene om prisbestemmelser og målpriser (grunnpriser for korn), nivå og fordeling av budsjettstøtten på ulike ordninger og markedsordninger og markedsregulerende bestemmelser.Nytt siden i fjor er det at departementet styres av en KrF-statsråd, nemlig Olaug Bollestad. Det har skapt forventninger blant bøndene siden KrF flere ganger de siste årene har gått sammen med den rødgrønne opposisjonen i landbrukspolitikken. Men i januar gikk KrF som kjent inn i regjeringen, som nå har flertall.(©NTB)


Daglig leder

RH Raadgiverhuset Rekruttering • Statsbygd i Trøndelag

Les også