Trygve Hegnar: Stakkars bønder

Trygve Hegnar: Stakkars bønder

Tar man med disse inntektene, som finnes i bøndenes næringsoppgaver, er bondens inntekt over 600.000 kroner, og inntekten er følgelig skyhøyt over gjennomsnittsinntekten i landet.

Norsk landbruk er vanvittig dyrt når man ser på hva skattebetalerne betaler over skatteseddelen og hva vi nordmenn betaler for maten. Kanskje det dyreste landbruket i verden. Mange får fortsatt en aha-opplevelse når de handler i Sverige i påskeuken.Derfor er det et paradoks at Budsjettnemnda for jordbruket nå har lagt frem tall som angivelig viser at bondeinntektene i år går ned med 23.500 kroner pr. årsverk. Årets landbruksoppgjør blir derfor krevende for den nye landbruksministeren Olaug Bollestad fra KrF.Noe av forklaringen på fallende inntekter er tørken i fjor sommer, da bøndene fikk hjelp fra staten på over 3 milliarder kroner, men hvor bøndenes netto­tap ble på 700 millioner kroner.Det viktigste er imidlertid at det er stagnerende eller fallende etterspørsel både for kjøtt- og melkeprodukter (kjøttberg og lageroppbygging), samtidig med at kostnadene øker. Bøndene kommer derfor i år til å be om enda mer penger fra staten.Mindre penger fra forbrukerne og mer penger fra skattebetalerne.Heldigvis sulter ikke bøndene selv om mye sau og gris forsvinner til kjølelagrene. Bøndene har nemlig også inntekter utenfor den rene landbruks­driften. Det er lagerutleie, pensjoner, kapitalinntekter, transport og snemåking (for å nevne noe). Bøndene måker ikke gratis.Tar man med disse inntektene, som finnes i bøndenes næringsoppgaver, er bondens inntekt over 600.000 kroner, og inntekten er følgelig skyhøyt over gjennomsnittsinntekten i landet.Likevel vil vi få høre mye om at «Inntektsgapet mellom landbruket og andre grupper fortsetter å øke» (Nationen). Selv i regjeringserklæringen heter det at det er «viktig å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre i samfunnet».Men, altså, hvor mange ganger skal vi si det: Bøndenes inntekter er høyere enn inntektene til andre i samfunnet. Lavere inntekter fra svin, men høyere inntekter fra snemåking (alle som har sett en traktor i byene forstår dette).Det er selvfølgelig trist at det er overproduksjon av svin, sau, melkeprodukter og delvis storfekjøtt. Svaret er ikke bare å be staten (skattebetalerne) om mer penger, men å redusere antallet bønder som driver med dette.Som for andre næringsdrivende som ikke klarer å øke prisene, burde løsningen i første omgang for bøndene være å redusere produksjonen (tilbudet), ikke å rope om mer penger.Likevel er det 100 prosent sikkert at bøndene vil gå voldsomt ut i årets landbruksoppgjør for å få mer fra staten og mindre fra markedet.I Nationen heter dette at «KrF som har havnet under sperregrensen på målingene etter at partiet gikk i regjering, har svært mye å bevise overfor velgerne».Som om velgerne skal premiere statsråden og KrF hvis de skriver ut store sjekker til bøndene.Over tid hjelper dette ikke, og Tine flykter jo til Irland. Melken er like god der, og da må antallet melkekyr ned i Norge.Kan statsråd Bollestad bevise at hun forstår dette, er vi et lite skritt i riktig retning.