<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Næringsforbud er ikke bra

Vi tror ikke Bollestad vet hva hun snakker om.

Publisert 23. juni 2019 kl. 07.03
Oppdatert 23. juni 2019 klokken 07.16
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 540 ord

Næringsforbud er ikke bra

Dette var Trygve Hegnars leder i Finansavisen mandag 17. juni 2019Natt til fredag vedtok Stortinget, med 101 mot 68 stemmer, å forby pelsdyrdrift. Det var Senterpartiet og Ap som ikke vil ha forbud.Venstre har stått i spissen for et forbud, og begrunnelsen er dyrevelferd. Ville dyr skal ikke lukkes inne i altfor små bur.Det er bare 159 pelsdyrbønder igjen her i landet, og det er lett å si at disse bøndene får finne seg noe annet å gjøre. Mange rystende filmer fra stygt pelsdyrhold har vært vist, og det er ikke en næring som har mye sympati hos publikum eller oss.Men et næringsforbud er ikke bra, og det er sjokkerende at tilsynsmyndigheten (Mattilsynet) jukser og manipulerer for å sverte pelsdyrnæringen.Det verste er likevel at Stortinget vedtar en nedleggelse (innen februar 2025) uten at det er klart hvordan pelsdyrbøndene skal kompenseres. Stortinget bare rotet, og landbruksminister Olaug Bollestad fra KrF snakket mye om nedskrevne og bokførte verdier, det skal ikke være snakk om full erstatning og hvis det blir for ille, skal bøndene kunne henvende seg til Stortinget for å få erstatningen (kompensasjonen) endret. Det er for ille. Bøndene har vår fulle støtte om at dette er amatørmessig og feil når vi snakker om å forby en hel næring.Bøndene hevder at en nedleggelse vil koste over 2 milliarder kroner, mens regjeringen holder seg til en halv milliard kroner, men det skal likevel ikke være et tak. Alt er upresist og uklart.Vi synes utgangspunktet burde være enkelt: Bøndene har krav på full erstatning, i henhold til grunnlovens paragraf 105 («Fordrer statens tarv at noen må avgi sin rørlige eller urørlige eiendom til offentlig bruk, så bør han eller hun ha full erstatning fra statskassen»), men dette avviser Bollestad helt. Hun babler om bokførte verdier.En pelsdyrbonde sier det slik til Nationen: «Hadde de skulle bygd en vei over her, hadde vi fått 5 millioner kroner. Nå får vi ingenting.»En annen sier at «jeg vil få en erstatning på 1,5 millioner kroner, som er bygget på min bokførte verdi på 1,1 millioner. Taksten på gården er derimot på 9 millioner.»Dette bærer galt av sted. Erstatning eller kompensasjon basert på bokførte verdier kan aldri bli rettferdig eller raus, slik KrF hevder. Vi tror ikke Bollestad vet hva hun snakker om.Det pelsbøndene skal ha erstattet, er tap av inntekter i fem­–s­eks år fremover. Slik resten av næringslivet vil tenke, og hvis de har lån på anleggene som de må gi opp, må anleggene settes til markedspriser, hvis ikke vil bøndene gå konkurs eller bli ranet.Når pelsdyrbøndene ikke snakker så mye om tapte inntekter, som ville vært naturlig, skyldes dette at de trolig er lave (for å få skatten ned), og at et av mange skattegrep har vært store avskrivninger på anlegg og dyr. Derfor er de bokførte verdiene lave, og landbruksministeren tror hun slipper billig unna. Men ved tvangsnedlegging må det selvfølgelig tas utgangspunkt i reelle verdier. Først da blir det full erstatning.Bøndene fanges litt i eget nett ved gunstige skatteforhold tidligere og i fem år fremover, når de nå vil at verdiene de eier skal komme åpent frem. «Jeg kan ikke sette krokodilletårer i banken», sier en og en annen som får et sprik i verdier på 12–13 millioner kroner, varsler «søksmål herifra til himmelen.»