I formiddag ble det kjent at Finanstilsynet foreslår innstramninger i boliglånsforskriften.
Tilsynet vil nå redusere grensen for maksimal gjeldsgrad fra 5 til 4,5 ganger brutto årsinntekt, og i tillegg redusere fleksibilitetskvoten til 5 prosent.
NEF frykter ubalanser
Dette får Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) til å reagere.
– NEF mener at boliglånsforskriften bør videreføres uten større endringer. Finanstilsynets forslag om betydelige innstramninger i blant annet fleksibilitetskvoten vil kunne slå bena under sårbare regionale markeder, og forslaget har potensial til å skape nye ubalanser i et boligmarked som for tiden er velfungerende med god balanse og moderat prisutvikling, sier NEF-direktør Carl O. Geving i en kommentar til Finansavisen.
– Uklokt Oslo-forslag
Han mener det ikke er klokt å oppheve Oslo-reglene, slik Finanstilsynet foreslår.
– Vi mener at innretningen på dagens boliglånsforskrift har positiv effekt på markedet, og virker dempende på gjelds- og prisveksten. Det er færre som får høye lån, men samtidig har flere fått muligheten til å kjøpe sin første bolig i et mer moderat marked, fortsetter direktøren.
Han viser til at boliglånsforskriften i Oslo favoriserer boligkjøp for boformål foran sekundærbolig.
– Vi foreslo strengere Oslo-regler, fordi det var nødvendig for å bremse den ukontrollerte gjelds- og prisveksten i 2016, samtidig som man skjermet svakere regionale markeder som blant annet Stavanger mot unødvendig sterke innstramninger. I dag er Oslo-markedet mer balansert enn på lenge, men årsveksten på 3,8 prosent er sterkere enn landsgjennomsnittet og tilsier en videreføring av Oslo-reglene, sier Geving.
Vil lempe krav for unge
Samtidig vil NEF fastholde sitt forslag om å lempe på egenkapitalkravet ved fastrentelån for unge som har høy betjeningsevne.
– Dette fordi en slik løsning vil gi god sikkerhet for både låntaker og långiver. Dette kan være særlig aktuelt i en tid hvor de lange rentene er lave, fortsetter direktøren.
– Frykter for sterk effekt
Eiendom Norge-direktør Christian Vammervold Dreyer liker heller ikke alt tilsynet kommer med.
- Vi støtter forslaget om en ny nasjonal fleksiblitetskvote i boliglånforskriften, men mener det er uklokt å på samme tid å redusere maksimal belåningsgrad fra 5 til 4,5 ganger inntekt, sier han.
- Vi frykter det i kombinasjon vil få en for sterk effekt i utviklingen i boligmarkedet, legger direktøren til.
– For stram kvote
Dreyer mener dagens forskrift har fungert godt, og påpeker at boligmarkedet det siste halvannet året har lagt bak seg den mest moderate prisutviklingen siden 2003.
– Dette, i kombinasjon med reguleringer av forbrukslån, gjeldsregisteret som implementeres, samt et høyere rentenivå, gjør at vi mener det ikke bør gjøres for omfattende endringer av boliglånsforskriften. Stabilitet er et poeng i seg selv i denne reguleringen, sier direktøren.
- Til tross for dette har den regionale differensierte fleksiblitetskvoten i dagens forskrift visse uheldig utslag, og vi støtter en nasjonal kvote.
- Vi mener likevel å nedjustere kvoten til 5 prosent er for stramt, gitt bankenes mulighet til å bistå førstegangskjøper og kunder i vanskelige livssituasjoner på en god nok måte, avslutter Dreyer.
