VIL OPPHEVE OSLO-REGLER: NEF liker ikke forslagene fra Finanstilsynet om endringer i boliglånsforskriften. Foto: Magnus Rørvik Skjølberg

Finanstilsynet vil stramme inn boliglånsforskriften - NEF reagerer

Meglersjef frykter.

I formiddag ble det kjent at Finanstilsynet foreslår innstramninger i boliglånsforskriften.

Tilsynet vil nå redusere grensen for maksimal gjeldsgrad fra 5 til 4,5 ganger brutto årsinntekt, og i tillegg redusere fleksibilitetskvoten til 5 prosent.

NEF frykter ubalanser

Dette får Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) til å reagere.

– NEF mener at boliglånsforskriften bør videreføres uten større endringer. Finanstilsynets forslag om betydelige innstramninger i blant annet fleksibilitetskvoten vil kunne slå bena under sårbare regionale markeder, og forslaget har potensial til å skape nye ubalanser i et boligmarked som for tiden er velfungerende med god balanse og moderat prisutvikling, sier NEF-direktør Carl O. Geving i en kommentar til Finansavisen.

– Uklokt Oslo-forslag

Han mener det ikke er klokt å oppheve Oslo-reglene, slik Finanstilsynet foreslår.

– Vi mener at innretningen på dagens boliglånsforskrift har positiv effekt på markedet, og virker dempende på gjelds- og prisveksten. Det er færre som får høye lån, men samtidig har flere fått muligheten til å kjøpe sin første bolig i et mer moderat marked, fortsetter direktøren.

Han viser til at boliglånsforskriften i Oslo favoriserer boligkjøp for boformål foran sekundærbolig.

– Vi foreslo strengere Oslo-regler, fordi det var nødvendig for å bremse den ukontrollerte gjelds- og prisveksten i 2016, samtidig som man skjermet svakere regionale markeder som blant annet Stavanger mot unødvendig sterke innstramninger. I dag er Oslo-markedet mer balansert enn på lenge, men årsveksten på 3,8 prosent er sterkere enn landsgjennomsnittet og tilsier en videreføring av Oslo-reglene, sier Geving.

Vil lempe krav for unge

Samtidig vil NEF fastholde sitt forslag om å lempe på egenkapitalkravet ved fastrentelån for unge som har høy betjeningsevne.

– Dette fordi en slik løsning vil gi god sikkerhet for både låntaker og långiver. Dette kan være særlig aktuelt i en tid hvor de lange rentene er lave, fortsetter direktøren.

– Frykter for sterk effekt

Eiendom Norge-direktør Christian Vammervold Dreyer liker heller ikke alt tilsynet kommer med.

- Vi støtter forslaget om en ny nasjonal fleksiblitetskvote i boliglånforskriften, men mener det er uklokt å på samme tid å redusere maksimal belåningsgrad fra 5 til 4,5 ganger inntekt, sier han.

- Vi frykter det i kombinasjon vil få en for sterk effekt i utviklingen i boligmarkedet, legger direktøren til.

– For stram kvote

Dreyer mener dagens forskrift har fungert godt, og påpeker at boligmarkedet det siste halvannet året har lagt bak seg den mest moderate prisutviklingen siden 2003.

– Dette, i kombinasjon med reguleringer av forbrukslån, gjeldsregisteret som implementeres, samt et høyere rentenivå, gjør at vi mener det ikke bør gjøres for omfattende endringer av boliglånsforskriften. Stabilitet er et poeng i seg selv i denne reguleringen, sier direktøren.

- Til tross for dette har den regionale differensierte fleksiblitetskvoten i dagens forskrift visse uheldig utslag, og vi støtter en nasjonal kvote.

- Vi mener likevel å nedjustere kvoten til 5 prosent er for stramt, gitt bankenes mulighet til å bistå førstegangskjøper og kunder i vanskelige livssituasjoner på en god nok måte, avslutter Dreyer.


Daglig leder

RH Raadgiverhuset Rekruttering • Statsbygd i Trøndelag

Les også