Trygve Hegnar: Det store skatteranet

Dette var Trygve Hegnars leder i Finansavisen torsdag 29. august 2019.Spesialrådgiver i LO, Maria Wahlberg, og stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, Marianne Marthinsen, hun som ble vraket i finanskomiteen til fordel for Trond Giske, har skrevet boken «Rødt lys – det store skatteranet», og i en kronikk i Dagbladet mener de å kunne vise at «vi har et ti milliarder kroner stort hull i skattesystemet». De to vet angivelig hvordan vi kan tette hullet.Kronikken er ingen god reklame for boken, for vi tror ikke på hva de skriver.Utgangspunktet er at det finnes flernasjonale selskaper som driver en utstrakt skatteplanlegging hvor kostnader og gjeld (med høy rente) plasseres i høyskatteland, mens inntektene sendes til lavskatteland - gjerne etter flere ledd med selskapsstrukturering.Dette er gammelt nytt, og vi har hørt om flernasjonale selskaper, oligarker, mafia og banditter tidligere, og verden fikk ny innsikt med Paradise Papers, Panama Papers, Lux Leaks og Swiss Leaks. Også vår hjemlige DNB ble gjenstand for oppmerksomhet på grunn av opprettelse av selskaper i skatteparadiser via en egen bank i Luxembourg, men det var knapt spor av store beløp. Få personer, få selskaper og små beløp.Wahlberg og Martinsen kan imidlertid fortelle at to danske og en fransk økonom har funnet ut at man på verdensbasis snakker om 5.000 milliarder kroner som årlig flyttes til lavskatteland gjennom såkalt overskuddsflytting, og dette tilsvarer 40 prosent av det internasjonale overskuddet.Vi kan ikke overprøve disse tallene, men det blir helt, helt feil når de to forfatterne sier de bruker samme metode på Norge, og da kommer de til at 40 milliarder kroner i selskapsoverskudd flyttes til lavskatteland. Og påstanden: «Hadde disse pengene blitt beskattet i Norge, ville skatteinntektene økt med mer enn 10 milliarder kroner».Dette er det ikke fnugg av dekning for.Også norske selskaper og personer har penger i utlandet, også i skatteparadiser, men når man snakker om at 40 milliarder kroner flyttes til lavskatteland årlig, så er det i strid med alt som kan tenkes.Det er banditter her i landet også, men med den selskapsrapporteringen vi har, kombinert med aksjonæropplysninger, og det forhold at landets største selskaper er kontrollert av staten, samt at vi har store og velkjente revisjonsfirmaer, så er det umulig at 40 milliarder kroner årlig tas ut av landet for å spare skatt, og dermed er det heller ikke snakk om tapte skatteinntekter på 10 milliarder kroner.Vi må minne om at nordmenn som har flyttet ut av landet med sine formuer, og som nå bor i skatteparadiser eller noe lignende, ikke hører til gruppen som flytter penger fra høyskattelandet Norge til lavskatteland.Det blir så oppkonstruert når Wahlberg og Marthinsen forteller oss alt vi kunne fått av gratis barnehager, jernbaneinvesteringer og annet, samlet lavere inntektsskatt, hvis denne skatteforflyttingen ikke hadde funnet sted.Selvfølgelig finnes det underslag i norske selskaper, selvfølgelig stjeles det og det finnes vel narkohandel og kanskje til og med våpenhandel som skaper inntekter som må skjules i utlandet, men det blir ikke så store beløp av det. Bankene følger med, og det må også revisorene og internt ansatte. Det er ikke bare å si til regnskapsmedarbeideren at det skal sendes noe titalls millioner kroner til Bermuda eller Seychellene. Internasjonalt finnes det også advokatkontorer som har hjulpet mange skatteflyktninger (mest kjent er Mossack Fonseca i Panama), men det er nok litt annerledes i Norge.Det store skatteranet har ikke funnet sted her, og det er lenge siden de store skattesakene mot skipsrederne Jahre og Reksten.Det er heller ikke bygget opp en «stor industri som kan hjelpe til med å skjule formuer utenlands» (Wahlberg og Marthinsen).Kravet om en strengere regulering av advokat- og konsulentselskaper som bistår selskapene i sin skatteplanlegging, virker ikke godt begrunnet. Det holder ikke å overføre tall fra utenlandske storselskaper, narkotikabaroner og korrupte diktatorer til norske forhold.