Små endringer i skatten for folk flest – småbarnsforeldre blant vinnerne

FAMILIE: Småbarnfamilier kåres til noen av vinnerne i statsbudsjettet for 2020. Foto: Foto: Frank May / NTB scanpix NB

De med lavest inntekt må betale 29 kroner mer i skatt neste år, mens de med mest får en skattelette på 1.974 kroner.

Det viser NTBs beregninger basert på regjeringens forslag til statsbudsjett. Utregningen gjelder effekten på skatteseddelen, med utgangspunkt i skattesatser og en del fradrag. Den tar imidlertid ikke hensyn til avgifter og overføringer, som for eksempel økningen i barnetrygd for de yngste barna.

En person med en årslønn på 360.000 kroner må betale 29 kroner mer i skatt enn i år. En som tjener 750.000 kroner får på sin side 1.974 kroner mer å rutte med, ifølge beregningen.

En pendler med 550.000 kroner i inntekt og mer enn fire mil reisevei til jobben, vil tape 117 kroner, viser regnestykket.

Jackpot?

De fleste vil ikke merke store endringer i økonomien med dette budsjettet, mener likevel forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB. Hun påpeker at skattesatsen på vanlig inntekt ligger fast på 22 prosent.

Men noen grupper kan likevel kåres til vinnere:

– Du får jackpot dersom du bor i en kommune som i dag har over 4 promille i eiendomsskatt, kan benytte deg av fritidskortet, har to barn – et barn under 6 år og et barn som enten går i 1. eller 2. klasse på SFO – og har en samlet husholdningsinntekt på under cirka 550. 000 kroner, sier Sandmæl.

Forbrukerøkonomen sier at enslige forsørgere med små barn kommer bedre ut enn før med dette statsbudsjettet. Barnetrygden øker med 300 kroner i måneden for barn under 6 år.

Samtidig innføres et tak på SFO-utgiftene, slik at ingen skal betale mer enn 6 prosent av familiens inntekten per SFO-plass for første- og andreklassinger. Ordningen vil spesielt komme lavinntektsfamilier til gode, deriblant eneforsørgere.

Familier i kommunene som er med i pilotprosjekt om fritidskort, kan altså i tillegg søke om å få igjen 2.000 kroner av de årlige kostnadene til fritidsaktiviteter.

Studentstøtte nesten hele året

En annen gruppe som gleder seg over budsjettet, er studentene. Regjeringen vil fullføre opptrappingen av studiestøtten, slik at den nå dekker elleve måneder. Opposisjonspartiet SV heller imidlertid malurt i begeret, ved å påpeke at regjeringen har kuttet i andre deler av studiefinansieringen.

Sandmæl trekker imidlertid fram en annen gruppe unge som kan komme dårligere ut med budsjettforslaget.

– De som er under 25 år, og som i fremtiden vil måtte gå på arbeidsavklaringspenger, vil potensielt gå glipp av 60.000 kroner i året, forteller hun.

Regjeringen sier den vil bruke pengene den sparer på å kutte i arbeidsavklaringspenger, til å styrke oppfølgingen av de unge.

Ny «NRK-skatt»

I skatteopplegget er det få endringer for privatpersoner. Den største er det som omtales som NRK-skatten.

Endringen innebærer at lisensen kuttes ut. Samtidig senkes bunnfradraget, den delen av inntekten du slipper å betale skatt av. I praksis betaler du altså mer skatt, men slipper å betale regning til NRKs lisenskontor. For de fleste husholdninger med to skattytere vil omleggingen gi om lag uendret disponibel inntekt, ifølge Finansdepartementet.

Enslige lønns- og trygdemottakere sparer 1.500 kroner, og minstepensjonister sparer mest: 3.100 kroner, ifølge departementet.

Men for den som aldri har betalt TV-lisens, koster naturligvis den nye ordningen betydelig mer.

(©NTB)


Les også