<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Rettsmøte for Assange i London

WikiLeaks-grunnleggeren Julian Assanges advokater fikk ikke retten med på å utsette utleveringssaken. Den skal dermed gå som planlagt i februar.

    Publisert 21. okt. 2019 kl. 13.01
    Oppdatert 21. okt. 2019 klokken 13.51
    Lesetid: 2 minutter
    Artikkellengde er 257 ord
    RETTSMØTE: Rettsmøte holdes i Westminster Magistrates’ Court, som i februar skal behandle Assanges klage på beslutningen om å utlevere ham til USA, der han tiltalt for spionasje. Foto: Kirsty O'Connor/AP

    Assange var selv til stede under rettsmøtet i Westminster Magistrates’ Court. Hovedpersonen holdt opp en knyttet neve som en hilsen til sine tilhengere på tilhørerbenken.

    Domstolen skal i februar behandle Assanges klage på beslutningen om å utlevere ham til USA, der han tiltalt for spionasje.

    48-åringens advokater ba retten om å utsette behandlingen i tre måneder, fordi de trengte bedre tid til å forberede seg. Men det sa dommeren altså nei til.

    Det skal holdes korte, forberedende rettsmøter i november og desember.

    Rømningsfare

    48 år gamle Assange ble pågrepet ved den ecuadorianske ambassaden i London i april, der han søkte tilflukt i sju år for å unngå utlevering til Sverige. Han var anklaget for voldtekt i Sverige, men Assange fryktet at svenske myndigheter ville utlevere ham til USA.

    Etter at han mistet Ecuadors beskyttelse, har Assange sittet i høysikkerhetsfengselet Belmarsh. I juni undertegnet den britiske regjeringen utleveringsordren til USA. I september besluttet en domstol at det var en betydelig fare for at Assange ville rømme, og at han derfor måtte forbli bak lås og slå. WikiLeaks har uttrykt bekymring for 48-åringens helse.

    Lekket dokumenter om USAs kriger

    Amerikanske myndigheter anklager Assange for å ha konspirert med den tidligere soldaten og etterretningsanalytikeren Chelsea Manning om et datainnbrudd. Det førte til at hundretusener av hemmeligstemplede amerikanske dokumenter ble offentliggjort og lagt ut på nettet. Mange av dem dreide seg om USAs krigføring i Irak og Afghanistan og mange medier laget journalistikk basert på materialet.

    Også et videoopptak som viser at journalister og andre sivile blir drept av amerikanske soldater i et kamphelikopter i Irak i 2007, ble lekket.