<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Stortinget stemte ned Rødts mistillitsforslag mot arbeidsministeren

Bare Rødt stemte for sitt eget mistillitsforslag mot arbeidsminister Anniken Hauglie (H). Resten av opposisjonen stemte mot, men tilliten er skjør.

    Publisert 27. nov. 2019 kl. 22.45
    Lesetid: 3 minutter
    Artikkellengde er 566 ord
    NEDSTEMT:   Arbeidsminister Anniken Hauglie i salen og Bjørnar Moxnes på vei til talerstolen under debatten om mistillitsforslaget mot i Stortinget onsdag kveld. Foto: NTB Scanpix

    Rødts Bjørnar Moxnes la fram sitt varslede mistillitsforslag mot Hauglie onsdag, samtidig som kontroll- og konstitusjonskomiteen holder på med en gransking av Nav-skandalen. Stortingsflertallet bestemte at saken skulle behandles samme dag, og dermed ble mistillitsforslaget skutt ned under et døgn etter at det ble fremmet.

    Sp, Arbeiderpartiet, SV og MDG stemte alle imot, sammen med regjeringspartiene.

    Bare Moxnes stemte for mistillitsforslaget, mens de resterende 101 representantene stemte imot.

    – Definisjonen på justismord

    Rødt-lederen hevdet de rettslige sidene ved Nav-skandalen utgjør «selve definisjonen på justismord» da han la fram forslaget, og stilte spørsmål om hva som skulle kvalifisere til mistillit mot en statsråd hvis det vi i dag har av kunnskap om saken ikke gjør det.

    Arbeidsminister Hauglie sier i en kommentar tatt hun tar Stortingets votering til etterretning og er glad for at Stortingsflertallet har fokus på å få fram fakta og å komme til bunns i saken.

    – Jeg bruker energien min på å rydde opp, slik at de berørte får nødvendig bistand og rask behandling av sakene sine. Pengene er allerede på vei ut til de som er rammet, sier hun.

    Mistillit fortsatt mulig

    Men Ap-leder Jonas Gahr Støre gjør det klart at Hauglie kan bli møtt med mistillit på nytt, når Stortinget er ferdig med sin gransking.

    – Mistillit er et klart mulig resultat av denne saken, også fordi den har hatt så store konsekvenser for så mange. Vi vil stille spørsmål og vurdere alle svar, med den grundighet som saken krever, sier Støre til NTB.

    Han påpeker at kontrollkomiteen nylig har sendt 15 spørsmål til Hauglies departement, og at det blir høring i saken 9. januar. Da blir det meningsløst å konkludere med mistillit alt nå, konstaterer Støre.

    Han kaller Moxnes mistillitsforslag en «kortslutning», og mener det gjør det enklere for regjeringen å ta saken på mindre alvor enn den burde.

    Også Senterpartiets parlamentariske leder Marit Arnstad mener tillitsspørsmålet først kan avgjøres når alle fakta er på bordet.

    – Må få konsekvenser

    SVs Freddy André Øvstegård understreker at mistillit blir stadig mer sannsynlig.

    – SV mener denne saken må få konsekvenser, også for de på toppen. Det skal ikke være sånn at vanlige folk blir straffet, mens de ansvarlige får gå fri, sier han.

    Men han mener det er viktig å konfrontere Hauglie og andre statsråder i høring på Stortinget først. Rødts mistillitsforslag lar andre statsråder som kan ha et ansvar slippe unna, mener Øvstegård, og peker på justisministerens ansvar for rettssikkerheten til ofrene.

    Vil innkalle statsministeren

    Under debatten onsdag kveld varslet han at SV også vil trekke statsministeren inn i Stortingets undersøkelser. På kontrollkomiteens møte torsdag formiddag vil han foreslå at også Erna Solberg (H) må komme til kontrollkomiteens høring i januar å svare på spørsmål.

    Partiet vil blant annet vite hva regjeringssjefen tenker om at hun først ble orientert om saken i midten av oktober, mens Hauglie har sagt at den store alarmen gikk 30. august.

    Øvstegård inviterer for øvrig Moxnes til å ta plass i kontrollkomiteen for å bidra til å komme til bunns i saken.

    Moxnes mener han vet nok til å slå fast at han ikke kan ha tillit til Hauglie. Han avviser at hans mistillitsforslag i realiteten vil styrke Hauglies posisjon.

    – Vi gjorde det fordi det er riktig. Det er mer enn nok grunnlag for å konkludere som vi gjorde, sier han.

    Det er nå klart at minst 85 personer kan være uriktig dømt for trygdesvindel som følge av at Nav siden 2012 har tolket EUs trygderegler for strengt. Minst 2.400 trygdemottakere har fått urettmessig krav om tilbakebetaling.