Mindre kjøtt og mer grønnsaker skal gi kraftige klimakutt i landbruket

Ved å spise mindre rødt kjøtt og mer plantebasert kost kan man redusere utslippet i jordbruket med 5,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter, ifølge Klimakur.

RAPPORT: Klimakur 2030 ble presentert og overrakt klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) på Sentralen i Oslo fredag. Fra venstre veidirektør Ingrid Gahl Hovland, avdelingsdirektør Geir Grønningsæter i Landbruksdirektoratet, miljødirektør Ellen Hambro, avdelingsdirektør Anna Vera Skriverhaug i NVE og avdelingsdirektør Sven Martin Tønnessen i Kystverket. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix
Politikk

I utredningen fra Miljødirektoratet står det at det er gjennom kostholdsendring og mindre matsvinn det største potensialet for kutt i jordbrukssektoren ligger. Deretter må jordbruket tilpasse produksjonen til etterspørselen og øke produksjonen av korn, frukt, bær og grønt der forholdene er egnet.

– Endringene forutsetter en stor holdningsendring hos forbrukerne, sa avdelingsdirektør Geir Grønningsæter i Landbruksdirektoratet da utredningen ble lagt fram fredag.

I utredningen pekes det på tiltak for å få til endringen som differensiering av momsavgift og særavgift, som momsreduksjon på frukt, grønt og nøtter og momsøkning på kjøtt.

Jordbruksareal ut av drift

Et av de foreslåtte virkemidlene i jordbruket er endringer i produksjonstilskuddene som styrker lønnsomheten i husdyrproduksjonen i distriktene mer enn i områder egnet for grønnsaks- og fruktproduksjon. Dette kan imidlertid skape utfordringer.

– Valgte scenario vil føre til en reduksjon i norsk husdyrproduksjon som vil gi en redusert sysselsetting på 5.000 årsverk i denne perioden, sa Grønningsæter.

– Hvor store disse konsekvensene vil få for jordbruket, avhenger av hvor fort endringene skjer og hvordan jordbruket klarer å omstille seg, sa han videre.

Ifølge utredningen vil 1 million dekar jordbruksareal med dette scenarioet gå ut av drift, noe som utgjør over 10 prosent av det norske jordbruksarealet.

Flere tiltak

I utredningen foreslås det mange tiltak som kan iverksettes i jordbrukssektoren. Blant tiltakene er ulike fôr- og gjødseltiltak og tiltak for økt karbonbinding.

Den største barrieren for mange av disse tiltakene er at de ikke er lønnsomme med dagens støttemidler, heter det i utredningen.

Statssekretær Widar Skogan (KrF) i Landbruksdepartementet sa under framleggingen av utredningen at norsk landbruk er allerede godt i gang med å bli mer klimasmarte, men at de står overfor mange utfordringer.

– Spis norsk, spis opp maten, ingen matsvinn – så skal vi få dette til, sa han.

(©NTB)

klimakur 2030
Nyheter
Politikk