Rapport: Norge trenger «hestekur» for å nå klimamål for 2030

Alle biler og skip må over på el, kjøttforbruket må strupes og fossilt brennstoff forbys for småindustrien.

2030: Rapporten Klimakur 2030 ble presentert og overrakt klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (t.v.) på Sentralen i Oslo. T.h.: miljødirektør Ellen Hambro.  Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix
Politikk

– Noen vil sikkert omtale den som en hestekur. Det trengs mye politisk vilje for å få det til, fastslo miljødirektør Ellen Hambro i Miljødirektoratet da hun fredag overleverte utredningen «Klimakur 2030» til klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).

Rapporten har analysert hvordan Norge kan nå målene om å halvere utslippene av klimagasser i såkalt ikke-kvotepliktig sektor innen 2030, sammenlignet med 2005.

Utslippene fra oljesektoren og mesteparten av industrien er utelatt fra utredningen.

Sektorene som derimot er med i rapporten, er blant andre veitransport, sjøfart, fiske, havbruk, jordbruk, skog og arealbruk, avfall, bygg og småskalaindustri.

All trafikk på el

Rapporten slår fast at utslippsmålene er oppnåelige, men de vil kreve raske og tøffe virkemidler. Utredningen foreslår 60 ulike tiltak som til sammen vil gi kutt på rundt 40 millioner tonn CO2-ekvivalenter samlet sett over ti år.

Størst kuttpotensial har veisektoren og skipsfarten med henholdsvis 11,8 millioner tonn og 7,8 millioner tonn CO2-ekvivalenter.

For å nå disse målene må alle typer kjøretøy på veiene bli nullutslippsfrie, og også skipsfarten må komme seg over på strøm. Men det vil kreve langt bedre lademuligheter for elbiler enn i dag og en teknologirevolusjon innen skipsfarten, fastslås det.

Rapporten foreslår også forbud mot bruk av fossilt brensel i ikke-kvotepliktig industri og småskalaindustri.

– Spis grønnsaker

Utredningen er også helt tydelig på at nordmenn må spise mindre kjøtt og mer plantebasert mat dersom kuttmålene skal nås.

Endrede matvaner og mindre matsvinn er blant hovedgrepene som foreslås, og vil bidra til kutt på 5,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter i jordbruket.

– Endringene forutsetter en stor holdningsendring hos forbrukerne, fastslo Geir Grønningsæter i Landbruksdirektoratet da utredningen ble lagt fram fredag.

Det vil også koste for husholdningene. De privatøkonomiske kostnadene er anslått å øke med rundt 4 milliarder 2019-kroner ved å redusere forbruk av rødt kjøtt og øke inntaket av fisk og plantebasert kost, som korn, poteter, frukt, grønt, erter og nøtter.

Færre bønder

Jordbruket må også tilpasse produksjonen til etterspørselen og øke produksjonen av korn, frukt, bær og grønt for å nå målene. Det vil innebære behov for færre bønder som driver med norsk husdyrproduksjon.

Grønningsæter anslår at en reduksjon i norsk husdyrproduksjon vil føre til 5.000 færre årsverk i landbruket i denne perioden.

Statssekretær Widar Skogan (KrF) i Landbruksdepartementet sier norsk landbruk er allerede godt i gang med å bli mer klimasmarte, men at de står overfor mange utfordringer.

– Spis norsk, spis opp maten, ingen matsvinn – så skal vi få dette til, sa han under fremleggelsen.

Ber om klimaforlik

SV og Rødt ber regjeringen vise handlekraft og følge opp de foreslåtte tiltakene. SV mener samtidig at oljeindustrien, som er Norges største forurenser, ikke må gå fri.

– De må også pålegges store utslippskutt gjennom et nytt klimaforlik, slik SV har foreslått mange ganger, sier SV-leder Audun Lysbakken.

Etter overrekkelsen fredag morgen skal utredningen legges ut på høring. Regjeringen vil deretter følge opp med en ny klimaplan. Den legges fram for Stortinget i løpet av året.

klima
Miljø
norge
Nyheter
Politikk