Forskere gir Meyer skylden

«Politisk ganske ufølsomt», «bestod ikke kulturtesten» og «klarte ikke bygge allianser». Den første studien av SSB-striden refser Christine B. Meyers ledelse.

Også et tema: Christine B. Meyer, her sammen med forsker Erling Holmøy, som ble sentral i deler av SSB-striden. Foto: Are Haram
Politikk

SSB-striden i 2017 startet med ønsket om mer forskning som kunne publiseres i meritterende publikasjoner og endte med adm. direktør Christine B. Meyers avgang. Nå har striden i hvert fall ført til én slik publisering.

Tom Christensen (Universitetet i Oslo) og Per Lægreid (Universitetet i Bergen) har publisert «En byrådirektørs undergang – en merkelig saga om politisk kontroll og faglig autonomi» i International Journal of Public Administration.

Kritisk: Per Lægreid, Universitetet i Bergen, mener Christine B. Meyers omorganisering knapt kunne lykkes. Foto: Universitetet i Bergen

Artikkelen beskriver hvordan en liten reorganisering uten politisk sprengstoff i seg selv kunne ende som en så stor konflikt med politiske overtoner.

Kan utløse reaksjoner

«Til slutt bestod ikke direktøren kulturtesten», konkluderer Christensen og Lægreid, og fortsetter:

«Å etablere et “Center of excellence” i forskningsavdelingen var å bryte med tradisjonen, og trolig et eksempel på en politisk ganske ufølsom idé».

Meyers prosjekt får mer kritikk:

«Direktøren klarte ikke bygge interne og eksterne allianser eller oppnå kompromisser».

– Ikke veldig mottagelig

– Dere beskriver hvordan Meyers offerbaserte symboler krasjet med finansminister Siv Jensens symboler basert på kontroll og stabilitet og hvordan Meyer burde ha registrert og forstått uklare og skiftende signaler fra departementet. Det høres ut som dere mener Meyer gravde sin egen grav?

– Hun var ikke veldig mottagelig for signaler fra politisk ledelse, ser det ut til. Hun var standhaftig og sto på sitt, og mente at hun hadde rett, mens de andre ikke skjønte hva det handlet om, sier Per Lægreid, professor emeritus ved Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen.

SSB-striden

Under adm. direktør Christine Meyer nedsatte SSB «Bye-utvalget», som foreslo å legge om det meste av SSBs forskning. Forslagene ble første gang omtalt i Finansavisen 20. januar 2017.

Utredninger til offentlig sektor og myndighetene skulle nedprioriteres til fordel for forskning publisert i internasjonalt meritterende publikasjoner.

Samtidig burde tallet på SSB-forskere kuttes fra rundt 80 til bare 30, og SSBs valg av modelltradisjon ble utfordret.

Forslagene vakte en proteststorm. Arbeidet med en ny statistikklov var allerede i gang, og en rekke aktører mente SSB-ledelsen måtte avvente dette arbeidet før omfattende grep i SSB-forskningen.

Underveis i konflikten dukket også spørsmålet opp om det egentlige motivet bak forslagene om å legge om forskningen var å tone ned SSBs demografiforskning.

Konflikten kulminerte da Meyer gikk av som SSB-sjef 13. november 2017.

I mars 2018 kom forslaget til ny lov. Her ble SSBs plikt til å levere forskning til nytte for offentlig sektor understreket, og uavhengigheten begrenset til rent statistiske spørsmål.

– Og planen om et «Center of excellence» var «en politisk ganske ufølsom idé»?

– Ja, et slikt senter krasjet med trekantsamarbeidet mellom partene i arbeidslivet og myndighetene, som hadde vart lenge. Både arbeidsgiver- og arbeidstagersiden mobiliserte tidlig, og det var nok en av grunnene til at det gikk som det gikk.

Delt ansvar

– Hvilke feil gjorde Jensen og departementet?

– Signalene fra departementet var ikke krystallklare fra begynnelsen. De endret syn underveis, men dette ble ikke fanget opp av direktøren i SSB. Det virker som det var dårlig kommunikasjon, med mange møter uten at de klarte å komme til noen omforent forståelse. Det kan være at den interne samordningen i departementet ikke var av beste sort.

Lægreid understreker at artikkelen ikke kaster all skyld på SSB-direktøren.

– SSB-ledelsen ble bedt om å avvente store endringer til den nye statistikkloven forelå. Har dere vurdert hvordan den nye loven vil virke?

– Den nye loven tydeliggjør ansvaret mellom departementet og SSB. Langt på vei støtter den nye loven departementets og statsrådens syn, mener Lægreid.

– På kollisjonskurs

– Dette var Meyers beslutningsstil. Som professor i strategisk ledelse har hun publisert artikler om at radikale reformer må gjennomføres raskt, uten å bry seg mye om motstanden, sier Lægreid.

 – Det strider mot den norske reformtradisjonen, hvor man skal snakke seg frem til enighet, og hvor ingen store endringer blir gjennomført uten at sentrale aktører er enige. Dette forsøket var på kollisjonskurs med den strategien.

«I stedet for å forsøke å balansere ulike rolleforventinger knyttet til lojalitet og faglig uavhengighet, prøvde direktøren å maksimere autonomi, mens statsråden understreket prinsippet om ministerstyre. Saken kan ikke bare forstås som en ren konflikt mellom politisk kontroll og faglig autonomi. Den er også relatert til administrativ kultur og tradisjon, og den har klare symbolske trekk», utdyper Lægreid i en epost.