Rådgivning gir 8 prosentpoeng sterkere vekst

Bedrifter med Innovasjon Norge-bistand til internasjonal markedsrådgivning, vokser raskere enn konkurrentene. – Vel anvendte penger, mener Innovasjon Norge-sjef Håkon Haugli.

Måler effekt: Bistanden i internasjonal markedsrådgivning fra Innovasjon Norge og Håkon Haugli gir målbart sterkere omsetningseffekt. Foto: Are Haram
Politikk

Underskuddet på fastlandets handelsbalanse overstiger den forventede avkastningen fra Oljefondet, lød en av bekymringene i sentralbanksjef Øystein Olsens årstale i forrige uke.

Mandag viste SSBs tall at overskuddet på handelsbalansen inkludert oljen har falt 19 prosent fra januar i fjor til januar i år. Fastlandseksporten har falt nesten 7 prosent på denne tiden.

Nå har Innovasjon Norge målt effekten av egne støtteordninger, og de kan gi litt optimisme.

Måler også kostnadsvekst

Bedrifter som mottok internasjonal markedsrådgivning fra Innovasjon Norge i 2019 hadde 8,2 prosentpoeng høyere vekst i omsetningen og 4,1 prosentpoeng høyere vekst i verdiskapingen enn tilsvarende bedrifter utenom programmet. Begge deler er litt bedre enn i tilsvarende 2018-måling.

– Hvorfor ser dere på «verdiskapning» og ikke på bedriftenes driftsresultat eller overskudd?

– Verdiskapning er driftsresultatet pluss lønnskostnadene. Innovasjon Norges formål er å realisere verdiskapende næringsutvikling i hele landet. Derfor er de i denne rapporteringen interessert i effekter på nettopp verdiskaping av den støtten de gir, sier seniorøkonom Marthe Norberg-Schulz i Samfunnsøkonomisk analyse, som utfører målingen for Innovasjon Norge.

Utførte målingen: Seniorøkonom Marthe Norberg-Schulz i Samfunnsøkonomisk analyse. Foto: Samfunnsøkonomisk analyse

Når man måler en bedrift etter «verdiskapning» og ikke etter resultat, vil 100.000 kroner i økte lønnskostnader fremstå som en like stor suksess som 100.000 kroner i økt resultat.

– Metoden er den SSB utviklet, men jeg er enig i at varig verdiskaping ikke handler om å øke kostnadene, men tvert imot om å øke inntektssiden, medgir Håkon Haugli, adm. direktør i Innovasjon Norge.

– Men verdiskaping gir uttrykk for bedriftens evne til å avlønne både arbeid og kapital. Det er det nærmeste man kan komme et uttrykk for samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling, med utgangspunkt i bedriftenes regnskaper, mener han.

Dobbelt opp

– Hvordan kan dere påstå å vite effekten av dette Innovasjon Norge-programmet isolert, når mange av bedriftene trolig også er involvert i andre Innovasjon Norge-programmer?

– Disse bedriftene kan være mottagere av flere typer tjenester fra oss, og det er en klassisk utfordring når man vil måle effekt, sier Haugli.

– Da kan vi slite med å skille mellom kausalitet og korrelasjon. Rapporten indikerer positive effekter av denne type tjenester, men om dette ville skjedd uten at vi var involvert er det umulig å svare 100 prosent sikkert på, medgir han.

Konkurrerer med 102 andre

– Om man først stoler på disse tallene, så er effekten av internasjonal markedsrådgivning svakere enn for mange andre Innovasjon Norge-tjenester?

– Ja, og det henger sammen med at 103 land i verden tilbyr eksportbistand i en eller annen form. Norge har en stor eksportutfordring ved at vi er blant landene i OECD med størst fall i eksportandelene. Selv om effektene kunne vært større, mener vi at vi har en bekreftelse på at denne type tjenester virker, og at vi i hvert fall ikke må gjøre mindre av dette.

– Når 103 land har statlige programmer for eksportbistand, snakker man ikke da om en dyr form for «våpenkappløp», hvor man i beste fall kan håpe å bevare markedsandeler?

– Nei. Internasjonal handel er ikke et nullsumspill. Det handler om å spille på fortrinn og spesialisering, slik at total produksjon, og dermed velferden totalt sett, øker. Dette handler om å utløse eksport som ellers ikke ville skjedd, eller at eksporten får større omfang.

Trenger nye markeder

Oppnådde resultater innen innovasjon er svakere fra Innovasjon Norge enn fra Forskningsrådet og SkatteFUNN-ordningen, viser SSBs to siste evalueringer. Innovasjon Norge har ikke tilsvarende konkurranse fra andre offentlige ordninger i arbeidet med å stimulere til økt eksport.

Haugli viser til at virkemiddelapparatet samlet har en pengebruk tilsvarende under 1 promille av total norsk eksport.

– Det tilsier at det er vel anvendte penger, mener Haugli.

– To tredjedeler av eksporten er råvarebasert, to tredjedeler er fra store, etablerte bedrifter og to tredjedeler går til Europa, altså til markeder som ikke vokser. Det gir en særegen utfordring i å fornye næringslivet og etablere nye eksportmarkeder.

innovasjon norge
håkon haugli
eksport
Nyheter
Politikk