Havbruksskatten fullstendig parkert

Arbeiderpartiets alternativ til lakseskatten vil måtte settes veldig lavt, tror både Karen Helene Ulltveit-Moe og Høyres Tom-Christer Nilsen.

Advarer: Karen Helene Ulltveit-Moe, som ledet skatteutvalget, tror Arbeiderpartiets alternativ både vil gi lite inntekter og ramme investeringene. Foto: Iván Kverme
Politikk

Tirsdag parkerte regjeringen forslagene fra Kraftskatteutvalget om økt bruk av grunnrenteskatt i kraftnæringen. Onsdag drepte Arbeiderpartiet enhver mulighet til å innføre grunnrenteskatt i sjømatbransjen.

I stedet for en overskuddsskatt, vil Arbeiderpartiet ha en kommunal areal- eller produksjonsavgift, som er uavhengig av den enkelte aktørens økonomi (se egen sak).

Karen Helene Ulltveit-Moe, som ledet utvalget som anbefalte «lakseskatten», regner med et svært lavt proveny av bruttoavgiften som Arbeiderpartiet peker på:

– Om man lander på en bruttoavgift, vil den ende med å bli svært lav fordi noe annet ikke vil være politisk mulig fordi denne typen skatt ikke er robust i forhold til svingninger i bedriftenes lønnsomhet, sier hun. 

– Dersom Arbeiderpartiet går inn for en areal- eller produksjonsavgift vil dette derfor innebære et stort provenytap og samtidig svekke investeringsinsentivene i bransjen sammenliknet med overskuddsbasert grunnrenteskatt, mener Ulltveit-Moe. 

– Den lavere provenyinngangen forklarer jo hvorfor næringsorganisasjonen Sjømat Norge snudde i vinter, og gikk fra og ikke ville betale noen skatt til å lobbe for en slik løsning.

Tom-Christer Nilsen, Høyres ansvarlige for lakseskatten på Stortinget, gir uttrykk for lignende bekymringer:

Nei uansett: For Tom-Christer Nilsen er grunnrenteskatt uaktuelt, uansett skattesats. Foto: NTB Scanpix

– Det skumle med en bruttoskatt er at den er uavhengig av overskudd og resultat. Man ville måtte være veldig, veldig forsiktig med satsene for å unngå uante konsekvenser for deler av bransjen, sier Nilsen.

Like forslag, lik skjebne

Ulltveit-Moe ser skjebnen til de to skatteforslagene som to sider av samme sak.

– Begge utvalgene hadde forslag om bruk av grunnrenteskatt. For det ene utvalget var det snakk om å forbedre et eksisterende system innen kraftverksbeskatningen, mens mitt utvalg foreslo å innføre grunnrentebeskatning for havbruk, sier Ulltveit-Moe til Finansavisen.

Lakseskatten

  • Utvalg ledet av Karen Helene Ulltveit-Moe.
  • Flertallet foreslo å innføre grunnrenteskatt på 40 prosent på havbruksnæringen, slik andre naturbaserte, eksklusive produksjonsrettigheter innen olje og kraft beskattes.
  • Til gjengjeld burde eiendomsskatten på oppdrettsanlegg i sjø og markeds- og forskningsavgiftene avvikles.
  • Utvalget anslo at skatten kunne gi 7 milliarder kroner i årlig proveny, men med store sykliske svingninger.

Da regjeringen tirsdag vraket kraftskattforslagene, kom LO og NHO umiddelbart på banen og krevde nye skattegrep for å øke kraftinvesteringene.

Kraftskatteutvalget

  • Utvalg ledet av Per Sanderud.
  • Foreslo å øke bruken av grunnrenteskatt i kraftnæringen og å øke satsen fra 37 til 39 prosent for å øke incentivene til investeringer og stimulere til lønnsomhet.
  • En følge ville være at kommuner og fylker ville tape sine direkte skatteinntekter fra kraftnæringen, noe de eventuelt måtte kompenseres for på annet vis.
  • 133 kommuner protesterte og brorparten av de 350 høringsuttalelsene var klart mot forslagene.

– For meg er det uforståelig at de sa nei takk til utvalgets forslag. De er åpenbart ikke ute etter å forbedre systemet og å øke investeringsinsentivene, men ønsker seg kun lavere skatt på kraftverkene, sier Ulltveit-Moe.

Høyre-nei uansett

Med Arbeiderpartiets «nei» er døren i praksis også lukket for forslagene fra hennes eget utvalg.

– En overskuddsbasert grunnrenteskatt tilpasser seg bedriftenes lønnsomhet og svekker ikke investeringsinsentivene. Går man med overskudd før skatt, går man med overskudd etter skatt. Bruttoavgifter slik som produksjonsavgifter og arealavgifter er ikke tilpasset bedriftenes lønnsomhet og vil svekke investeringsinsentivene, mener Ulltveit-Moe.

Dagens beskatning

  • Havbruk har samme beskatning som øvrig virksomhet, utenom kraftsektoren og oljevirksomheten.
  • I tillegg har kommuner ofte eiendomsskatt på oppdrettsanleggene, og aktørene betaler øremerket markeds- og forskningsavgift.
  • Ved salg og auksjon av nye oppdrettskonsesjoner, går inntektene til Havbruksfondet, som igjen betaler ut 80 prosent av dette til vertskommunene.

– Vi har et landsmøtevedtak om at vi ikke skal ha grunnrenteskatt i sjømatnæringen. Dette standpunktet kom vi til lenge før Arbeiderpartiet nå har bestemt seg, sier Nilsen.

Mye av protestene mot forslagene om grunnrenteskatt på sjømatnæringen har handlet om det samlede skattetrykket, hvis bransjen skulle få en særskatt på 40 prosent på toppen av øvrig beskatning.Avviser lavere sats

– Hvor ille ville det vært om man innførte en grunnrenteskatt, men med en vesentlig lavere skattesats?

– I utgangspunktet har vi sagt nei til grunnrenteskatt for sjømatnæringen, og vi har ikke vært opptatt av satsene, sier Nilsen.

Stanser en til? Denne uken stanset finansminister Jan Tore Sanner kraftskatteforslagene. Spørsmålet er nå om han fremmer en sak om havbruksskatten. Foto: NTB Scanpix

Ulltveit-Moe understreker at det viktigste for utvalget har vært å få på plass en overskuddsskatt:

– Den snevre diskusjonen om 40 prosent eller ingenting er dermed et blindspor. Vi foreslo 40 prosent fordi det er det vi har for kraftskatten. Vi mener at det er ingen grunn til at vi ikke skal behandle disse to naturressursene på samme måte. Ideelt sett bør skattesatsen være lik, men det viktigste er at man lander på en overskuddsbasert grunnrenteskatt innen havbruk.

lakseskatteutvalget
lakseskatt
karen helene ulltveit-moe
høyre
Arbeiderpartiet
kraftskatteutvalget
kraftskatt
Nyheter
Politikk