Nå kan NATOs «tullemål» være innen rekkevidde

NATOs mål om at alle allierte skal bruke 2 prosent av BNP på forsvar, kan endelig bli mulig å nå – fordi BNP ligger an til å krympe.

«TULLEMÅL» I SIKTE: For NATO og toppsjef Jens Stoltenberg. Foto: NTB scanpix
Politikk

– Dette er et godt eksempel på hvor vanskelige sånne prosentmål er, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) til NTB.

Han kan nå komme i den absurde situasjon at Norge kryper nærmere NATOs mål om pengebruk, uten at det bevilges én krone ekstra til forsvar.

Fredag legger han fram regjeringens forslag til ny langtidsplan for Forsvaret. Langtidsplanen vil fastsette rammen for pengebruken fram til 2024.

NATOs mål er at alle allierte skal bruke minst 2 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) på forsvar. Men nå viser prognosene at BNP ligger an til å krympe.

– Du kan risikere at du nærmer deg 2 prosent, bare fordi BNP går ned, konstaterer forsvarsministeren.

Coronakrisen fører til BNP-fall

I dag ligger forsvarsbudsjettet i Norge på 1,8 prosent av BNP.

Den siste årsrapporten fra NATO viser at vi må legge drøyt 7 milliarder kroner mer på bordet for å nå 2 prosent.

Men det er med dagens BNP.

Samtidig viser ferske prognoser fra Det internasjonale pengefondet (IMF) at coronakrisen kan føre til et fall i norsk BNP på hele 6,3 prosent i år.

Et slikt fall kan ifølge NTBs beregninger løfte forsvarsandelen til over 1,9 prosent av BNP, forutsatt at forsvarsbudsjettet ikke kuttes.

«Prosentmål er tull»

Statsminister Erna Solberg (H) har tidligere sagt at hun synes «prosentmål er tull».

Hun var selv med på å vedta pengemålet på NATOs toppmøte i Wales i 2014. Men i et intervju med Forsvarets forum året etter gjorde hun det klart at det ikke er prosentsatsen som er viktig, men hva pengene brukes til.

Bakke-Jensen er enig.

– Ja, hvis du i utgangspunktet sier deg fornøyd med å nå prosentmålet, uavhengig av om du bygger god forsvarsevne og investerer i de kapasitetene du trenger, så er det helt rett, sier han.

Poenget med prosentmålet var å få de allierte til å begynne å investere i forsvar igjen etter mange år med kutt, påpeker han.

– Til det har dette målet vært veldig godt egnet. Men å drive med prikkskyting etter et sånt mål, det er nesten håpløst.

Kjent problemstilling

Problemstillingen er ikke ny. I NATO-kretser løftes det for eksempel ofte fram at det nettopp var et markant fall i BNP som gjorde det mulig for Hellas å bli et av de første landene som nådde 2 prosent.

Motsatt vei kan sterk økonomisk vekst gjøre målet mer krevende å nå.

NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg har for sin del påpekt at coronakrisen også kan få konsekvenser for budsjettene. Men det er for tidlig å si noe sikkert, og alt avhenger av hvor lenge viruskrisen varer, mener han.

– Samtidig har vi sett at investeringer i forsvarsevne ikke bare er viktig for å møte militære trusler, men også ekstremt til hjelp for å møte en helsekrise, sa Stoltenberg til pressen i Brussel denne uka.

Ny langtidsplan

Forslaget til ny langtidsplan presenteres fredag klokka 12.

Den nye planen dekker perioden 2021–2024, og Bakke-Jensen har sagt at coronakrisen ikke har ført til justeringer i planen.

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen har i forkant kommet med klare råd til regjeringen om å øke pengebruken så mye at toprosentmålet ville blitt oppfylt også med normal økonomisk vekst.

(©NTB)

nato
coronakrisen
frank bakke-jensen
forsvaret
bnp
erna solberg