Kinas øverste lovgivende forsamling har godkjent den omstridte loven, som forbyr det Kina stempler som løsrivelsesbevegelser, statsfiendtlig virksomhet, terrorisme og samarbeid med fremmede makter, skriver South China Morning Post.
Loven kommer som et svar på de mange og til dels voldelige pro-demokratiske demonstrasjonene som har preget Hongkong det siste året.
Sikkerhetsloven trer umiddelbart i kraft fra onsdag 1. juli, og det er den mest radikale endringen i den delvis selvstyrte regionen siden Storbritannia overførte området til Kina i 1997, skriver Reuters.
Motstandere frykter at loven vil ødelegge den politiske friheten og svekke Hongkongs selvråderett fordi lignende lover er brukt til å slå ned på politisk motstand på fastlandet.
Hongkongs 7,5 millioner innbygger har ennå ikke sett innholdet i loven, og Hongkongs leder Carrie Lam nektet på sin ukentlige pressekonferanse tirsdag å kommentere saken fordi møtene i Beijing fremdeles pågikk.
Kina satte de folkevalgte i Hongkong på sidelinjen da de innførte den nye sikkerhetsloven, som ble signert bare seks uker etter at den ble kunngjort.
Menneskerettighetsgrupper, mange vestlige land og FN har uttrykt bekymring for loven.
Like etter at den ble vedtatt, sa Hongkong-aktivisten Joshua Wong at han trekker seg som leder for demokratigruppen Demosisto. Det skriver nyhetsbyrået Reuters.
Wong sier han kommer til å bli et mål når den nye sikkerhetsloven trer i kraft.
Regjeringen i Taiwan fordømmer lovendringen på der sterkeste, og USA har startet å trekke tilbake deler av den særskilte handelsstatusen som Hongkong har hatt.
