<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Frykter kinesisk utpressing av Norge

En frihandelsavtale med Kina kan føre til at Norge blir mer utsatt for økonomisk press, advarer menneskerettighetsgrupper foran Wang Yis besøk i Oslo.

    Publisert 26. aug. 2020 kl. 06.34
    Lesetid: 2 minutter
    Artikkellengde er 432 ord
    KOMMER TIL NORGE: Kinas utenriksminister Wang Yi. Foto: Bloomberg

    Den kinesiske utenriksministeren er torsdag i Norge for samtaler med utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H).

    Der skal en rekke spørsmål opp til diskusjon, som koronapandemien, Norges medlemskap i FNs sikkerhetsråd de kommende to årene, nordområdene, hav og klima. Men også forhandlingene med Kina om en frihandelsavtale blir et viktig tema.

    Nå advarer menneskerettighetsgrupper Norge mot naivitet i samtalene.

    – Vi ser en fare for at Norge blir mer eksponert for økonomisk press, sier Arne Melsom, styremedlem i Hongkongkomiteen i Norge.

    – Jo mer avhengige vi er av Kina, desto mer eksponert blir vi, sier han.

    Skjevt forhold

    Melsom påpeker at Norge er lite sammenlignet med den økonomiske stormakten Kina.

    – Det blir et veldig skjevt forhold. Kina bruker økonomi og internasjonal handel mer eller mindre som utpressing i sin utenrikspolitikk.

    Tidligere i år har Hongkongkomiteen, Uigurkomiteen og Tibetkomiteen skrevet flere felles brev til Nærings- og fiskeridepartementet der de har utdypet sine bekymringer. I brevene advarer de Norge mot å inngå en frihandelsavtale med Kina som svekker norsk uavhengighet eller fører til at menneskerettigheter underordnes økonomisk fortjeneste.

    «Som en mikropartner i en avtale med Kina vil et stort handelsvolum gjøre norsk økonomi svært sårbar for trusler og konflikter», advarer de i et brev datert 16. juni.

    «Norge bøyer allerede av»

    De tre aktivistgruppene lister opp flere eksempler på hvordan de mener Kina har truet Norge og andre land for å stilne kritikk.

    Etter tildelingen av Nobels fredspris til den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo ble Norge satt i den diplomatiske fryseboksen, og norsk næringsliv fikk store problemer i Kina. Konflikten endte med en kontroversiell normaliseringsavtale i 2016 der Norge forpliktet seg til å avstå fra å støtte handlinger som undergraver Kinas kjerneinteresser.

    Aktivistgruppene trekker også fram hvordan regjeringen nektet å møte Dalai Lama da han besøkte Norge i 2014, og hvordan Guri Melby (V) ble nektet adgang til Stortinget i forbindelse med et kinesisk besøk i 2019 fordi hun hadde på seg en T-skjorte med teksten «Frihet» på norsk og kinesisk.

    «Norge bøyer allerede av for utidig press, en frihandelsavtale som skiller oss fra Europa, vil eksponere oss mer», skriver de tre gruppene i et brev fra 10. mai.

    Selvsensur

    Adiljan Abdurihim i Den Norske Uigurkomiteen mener Norge må bli mer uttalt overfor Kina. Han mener norske politikere har drevet med selvsensur for å unngå å tråkke Kina på tærne.

    – Vi ser at det er en passivitet, sier Abdurihim.

    Kina beskyldes for å holde mer enn en million uigurer i fengselslignende interneringsleirer. Samtidig kommer det rapporter om både tvangsarbeid og tvangssterilisering, påpeker Abdurihim, som nå ber Eriksen Søreide om å ta disse spørsmålene opp med Kinas utenriksminister Wang Yi.

    Utenriksdepartementet har bekreftet at menneskerettighetsspørsmål kommer til å bli tatt opp i møtet.

    (©NTB)