Presidentvalget mellom Donald Trump og Joe Biden nærmer seg stadig. Et gjennomsnitt av de siste landsdekkende meningsmålingene gir Biden en oppslutning på 49,6 prosent, mot 42,9 prosent for Trump.
Vippestatene Wisconsin, Michigan, Pennsylvania, North Carolina, Florida og Arizona blir trolig avgjørende for årets valgutfall.
Donald Trump har denne uken uttrykt tvil rundt om resultatene vil være til å stole på. Han nektet også å forplikte seg til en fredelig maktoverdragelse om han taper valget.
Fakta om meningsmålinger i USA
* USA holder presidentvalg tirsdag 3. november.
* President Donald Trump søker gjenvalg for Republikanerne, men utfordres av Joe Biden fra Demokratene.
* Et gjennomsnitt av de siste landsdekkende meningsmålingene gir Biden en oppslutning på 49,6 prosent, mot 42,9 prosent for Trump.
* Vippestatene Wisconsin, Michigan, Pennsylvania, North Carolina, Florida og Arizona blir trolig avgjørende for årets valgutfall.
* De siste meningsmålingene gir Biden et forsprang i alle disse seks delstatene.
* Et gjennomsnitt av meningsmålinger i de seks delstatene gir Biden 49,6 prosent, mot 42,9 prosent for Trump.
* 53 prosent mener nå at Trump gjør en dårlig jobb som president, mens 43,2 prosent mener at han gjør en god jobb, viser et vektet gjennomsnitt av de siste meningsmålingene.
(Kilde: RealClearPolitics ( snittmåling og vippestater ), FiveThirtyEight , NTB)
– Vi vil være sikte på at valget er fritt og rettferdig, og jeg er ikke sikker på at det kan være det, sa Trump da han forlot Det hvite hus for å reise til North Carolina.
Investorer er bekymret for om Trump vil godkjenne valgets resultater, og hva som isåfall skjer om dersom han ikke gjør det. Flere ganger har presidenten kritisert stemmegivning via post, og sagt at dette kan gi juks.
– Det er en stor frykt blant investorer. Og en jeg på mange måte deler. Frykten er at dersom vi får et omstridt valg, kan det føre til opptøyer og muligens til og med vold. Isåfall kan vi godt tenke oss at markedene får seg et slag, skriver Brad McMillian, investeringssjef i Commonwealth Financial Network, i et notat ifølge Marketwatch.
Art Hogan, sjefstrateg i National Securities, er spent på hva valget gjør med økonomien.
– Det er det store spørsmålet vårt nå. Hvordan vil valget påvirke markedene og økonomien. Det er naturlig å ha stor frykt før november. Dette er en unik situasjon, og ettersom pandemien trolig vil gi mange flere post-stemmer er det vanskeligere å finne ut hva som vil skje, sier Hogan.
Fakta om valget
* USA holder presidentvalg om 38 dager, tirsdag 3. november.
* President Donald Trump (74) stiller til gjenvalg for fire nye år for Republikanerne, med Mike Pence (61) som visepresidentkandidat.
* Joe Biden (77) stiller for Demokratene med Kamala Harris (55) som sin visepresidentkandidat.
* USAs president velges ikke direkte av folket, men av 538 valgmenn utpekt av de 50 delstatene og hovedstaden Washington.
* Valgmennene må i utgangspunktet stemme for den kandidaten som får størst oppslutning blant velgerne i delstaten valgmennene tilhører.
* Antall valgmenn er ujevnt fordelt mellom delstatene etter størrelse, og noen stater er derfor mer avgjørende enn andre.
* Vippestatene er delstater der Republikanerne og Demokratene ligger forholdsvis jevnt og der de har byttet på å trekke det lengste strået. Hvilke stater som er vippestater, kan endre seg over tid i takt med demografiske og andre endringer.
* Wisconsin, Michigan, Pennsylvania, North Carolina, Florida og Arizona regnes i år som de viktigste vippestatene.
* Valgordningen gjør det mulig å vinne presidentvalget uten å ha flest stemmer på landsbasis, forutsatt at man vinner i de riktige delstatene.
* Rundt hver fjerde velger avgir vanligvis stemme via posten, men som følge av koronapandemien ventes det i år at opptil tre av fire velgere kommer til å gjøre dette.
* Samtidig med valget av president er alle de 435 setene i Representantenes hus og 35 av de 100 plassene i Senatet på valg. (NTB)
– Det er umulig å vite hva utfallet blir, legger Hogan til.
Charlie McElligot, strateg i Nomura, sier at han venter at det vil bli mye mer volatilitet i ukene fremover blant markedene.
Aksjemarkedene i USA har den siste måneden fått seg en nedtur, etter den solide oppgangen siden bunnen i mars.
