Hektisk uke i vente – brexit i alle kanaler

Til uken er det en ny runde i de fastlåste forhandlingen mellom EU og Storbritannia. Samtidig fortsetter britene arbeidet med loven som kan undergrave brexit.

NÆRMER SEG: Det er bare drøyt to uker til tidsfristen Boris Johnson har satt for når en avtale om det fremtidige forholdet til EU må være klart. Foto: Bloomberg
Politikk

Det er duket for en uke med hektisk aktivitet på begge sider av Kanalen mens tidsfristen for å finne en løsning på det fremtidige forholdet mellom Storbritannia og EU rykker stadig nærmere. Ved årsskiftet er overgangsperioden etter brexit slutt, men begge sider mener den reelle fristen er i oktober.

EUs sjefforhandler Michel Barnier har sagt at en avtale må være klar innen utgangen av måneden for at EU og medlemslandene skal rekke å godkjenne den før nyttår.

Boris Johnson gikk nylig ut med en enda tidligere frist: 15. oktober.

– Det gir ingen mening å tenke på tidsplaner som fortsetter etter det. Er vi ikke enige til da, kan jeg ikke se at det blir noen avtale mellom oss. Da bør begge sider akseptere det og gå videre, var beskjeden fra den britiske statsministeren. I så fall kan denne runden bli den siste i forhandlingene.

Uten gjennombrudd

De foregående åtte rundene med forhandlinger har ikke ført til noe gjennombrudd, og situasjonen virker fastlåst på viktige områder som fiske, markedsadgang og konkurranseregler. Britene vil ikke forplikte seg til EUs regler når de er ute av unionen, mens svaret fra Brussel er at det må til dersom Storbritannia fortsatt skal ha full adgang til det indre markedet.

Barnier har gjentatte ganger uttrykt bekymring for manglende fremdrift. I august sa han at det for ofte føltes som om de gikk bakover, ikke fremover.

Før helgen kom det ifølge Politico positive signaler fra begge partene etter en uformell forhandlingsrunde i London. Det var ingen gjennombrudd, men nok til at en EU-tjenestemann sa at det virket som om ting var i ferd med å snu.

Omstridt lovforslag

Parallelt med at det forhandles om en handelsavtale for fremtiden, har et britisk lovforslag bidratt til usikkerhet om avtalen som ble inngått sist vinter om selve utmeldingen.

Et forslag til en lov om det indre markedet åpner for at britiske ministre kan avgjøre enkelte spørsmål om handelen mellom resten av Storbritannia og Nord-Irland på egen hånd. Nord-Irlands status og sikring av en åpen grense på øya etter brexit var ett av de vanskeligste problemene å løse før britene meldte seg ut.

EU reagerte umiddelbart og sa den nye loven var i strid med utmeldingsavtalen og dermed også med folkeretten. Etter en stund innrømmet britene at loven bryter folkeretten «på svært spesifikt og begrenset vis».

Det nye lovforslaget behandles ferdig i Underhuset i begynnelsen av uken og blir trolig vedtatt. Britene har avvist EUs krav om at hele forslaget legges til side, men teksten er noe moderert. Nå må regjeringen be Underhuset om samtykke før den bruker fullmaktene i den nye loven.

Omdømme

Regjeringen har forsikret at loven bare skal være et sikkerhetsnett i tilfelle EU tolker utmeldingsavtalen på en «ekstrem og urimelig» måte. Det har ikke vært nok til å berolige EU, og loven ble tema for et hastemøte i felleskomiteen som har oppsyn med brexitavtalen.

Komiteen, som ledes av den britiske brexit-ministeren og en av EU-kommisjonens visepresidenter, møtes igjen til uken samtidig som Underhuset stemmer over det omstridte lovforslaget og sender det videre til Overhuset.

I tillegg til selve innholdet i loven er en rekke kritikere bekymret for hva den betyr for Storbritannias renommé. De frykter at omdømmet blir svekket når landet viser at det er villig til på bryte internasjonale avtaler.

To toppmøter

Parallelt med det hele skal EU-landenes ledere samles til toppmøte i Brussel i slutten av uken. Der skal de etter planen orienteres om brexit-utviklingen, men dette blir ikke en hovedsak.

Bare to uker senere skal de møtes igjen til det møtet Boris Johnson viste til da han sa at det snart er på tide å sette strek for forhandlingene.

(©NTB)

storbritannia
boris johnson
Nyheter
Politikk