<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

– Dette er den nye kaldkrigsfronten

Donald Trump og Joe Biden er uenige om mye. Men på ett viktig punkt står de sammen. 

    Publisert 26. okt. 2020 kl. 11.37
    Oppdatert 2. nov. 2020 klokken 16.26
    Lesetid: 3 minutter
    Artikkellengde er 724 ord
    KINA PÅ OFFENSIVEN: Sjeføkonom Elisabeth Holvik i SpareBank 1 Gruppen skriver at Kina angriper USAs teknologiske hegemoni fra flere kanter. Foto: Are Haram

    Det amerikanske presidentvalget er bare to uker unna, noe som vies stor oppmerksomhet i den seneste månedsrapporten fra sjeføkonom Elisabeth Holvik i SpareBank 1 Gruppen.

    Holvik trekker frem særlig tre områder hvor presidentkandidatene Donald Trump og Joe Biden skiller seg politisk: klima, handel og skatt.

    Samtidig peker hun på et område der demokratene og republikanerne står sammen: Kina.

    Demokrat har Orwell-fantasi

    «Kina har et strategisk mål om å dominere verden, både økonomisk, militært og digitalt. For å opprettholde verdenshegemoni, må USA sikre at de forblir ledende på alle tre områder. I dag er Kina i front på en del teknologi knyttet til det neste teknologiske spranget over i det digitale. Kina har ambisjon om å bygge en digital silkevei, der de definerer digitale og tekniske standarder, leverer utstyr og kontrollerer data», skriver sjeføkonomen. 

    «Det har gradvis blitt en tverrpolitisk enighet i USA om å bremse Kinas ambisjoner, og USA har blokkert kinesiske teknologiselskaper som TikTok og Huawei fra å ekspandere i USA», viser hun til. 

    Holvik støtter seg på både republikanere og demokrater. Visepresident Mike Pompeo uttalte i en tale i juli i år om at 50 år med samarbeid med Kina har vært feilslått. Nestlederen i Senatets etterretningskomité, demokraten Mark Warner, har uttalt at han ser det som en stor trussel at Kina tar sikte på å kontrollere den neste generasjon av digital infrastruktur.

    Warner viste til George Orwells fantasi om et fremtidig overvåkningssamfunn som «et ikke urealistisk scenario». 

    Den nye kaldkrigsfronten

    Sjeføkonomen fortsetter med å definere tekniske standarder som den nye kaldkrigsfronten, der Kina utfordrer USAs teknologiske hegemoni fra tre kanter. 

    1. De er verdensledende innen 5G, AI og store digitale infrastrukturprosjekter.
    2. De eksporterer teknologien strategisk til de mer enn 100 land som er del av Kinas «Belt and Road Initiative».
    3. De presser på for å fremme kinesiske tekniske standarder i FN og andre multinasjonale organ som bestemmer standarder. 

    Som et eksempel drar Holvik frem at en kineser nå leder FNs International Telecommunication Union (ITU).

    «Organet skal være helt uavhengig, men lederen der fremsnakker stadig Kinas løsninger og Huawei», påpeker hun. 

    Sjeføkonomen viser videre til at Kina nå planlegger å legge frem sin nye langtidsplan, samt en ny strategi for standarder, China Standards 2035, innen nyttår. 

    «Et viktig grep for Kina er å standardisere sivilt-militært samarbeid. Dette initiativet er ledet av President Xi selv, og innebærer at sivil forskning utnyttes til nytte for det militære. At kinesiske forskere på forskningsopphold i utlandet har plikt til å dele informasjon med myndighetene vil kunne forsterke konflikter fremover», skriver hun.

    – Kineserne jobber strategisk

    Holvik minner så om at Kina i 2008 ble med i ISOs råd, før landet i 2013 ble permanent medlem av ISOs tekniske styre sammen med USA, Tyskland, Japan, Storbritannia og Frankrike. 

    Hun stanser ikke der, og trekker frem at en kineser i januar i år ble leder av International Electrotechnical Commission, en organisasjon som definerer standarder for alle elektriske produkter. 

    «Kina jobber strategisk og mye mer langsiktig enn det vi er vant til i vesten. USAs politikere ser nå ut til å ha sluttet rekkene for å møte trusselen fra Kina. Det er stor sannsynlighet for at det på sikt vil utvikle seg til to helt separate teknologiske løsninger; én for vesten og én for en Kina-dominert sfære. Europa ligger foreløpig skvist i midten, men om vi på et eller annet tidspunkt må velge, vil det kunne gi økte kostnader for teknologi og forskning og utvikling av slike løsninger for å tette forspranget Kina har i dag på en del områder», skriver sjeføkonomen.

    Eksportartikkel: Smart City

    Holvik understreker at Kina har et særlig fortrinn når det gjelder standarder for ny teknologi, der det ikke i dag allerede eksisterer standarder. 

    «Ved å eksportere teknologi til utlandet, vil de ved å selge løsninger billig skape en naturlig binding til teknologien og til standardene. Et eksempel er Serbia, som har signert avtale med kinesiske produsenter av en Smart-City pakke, der landet kjøper kameraovervåkningsutstyr fra Hikvision, som er svartelistet av USA», fortsetter hun. 

    «Ved å gå over til Smart-City løsninger, som har som mål å optimalisere blant annet offentlige tjenester, energi og transport ved hjelp av ansiktsgjenkjenningssystemer, kunstig intelligens, big data-programmer og algoritmer. Smart City øker risikoen for cyberangrep og overvåkning. I tillegg øker det risikoen for at data havner hos kinesiske myndigheter», legger Holvik til. 

    Ifølge sjeføkonomen har allerede 25 byer i Europa signert avtaler med kinesiske leverandører av enten Smart- eller Safe City-avtaler.