<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

– Det fremstår som en bauta over norsk stormannsgalskap

Eika-økonomen er ikke imponert over at Norge bruker minst 20 milliarder på et regjeringskvartal i gangavstand til Stortinget.

    Publisert 26. okt. 2020 kl. 15.13
    Oppdatert 26. okt. 2020 klokken 15.18
    Lesetid: 2 minutter
    Artikkellengde er 323 ord
    SLAKTER NYTT REGJERINGSKVARTAL: Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen. Foto: Iván Kverme

    Tidligere denne måneden foreslo regjeringen oppstart av første byggetrinn i nytt regjeringskvartal, med en oppstartsbevilgning på 1,3 milliarder kroner innenfor en kostnadsramme på 20,5 milliarder kroner.

    Planen er at første innflytning i det nye regjeringskvartalet skjer i 2025.

    – Et monument over norsk stormannsgalskap

    Sjeføkonom Jan L. Andreassen i Eika Gruppen er ikke mye imponert over prosjektet, og setter det i et coronaperspektiv.

    «Fasiten for hvordan coronaviruset forandrer Norge er ikke skrevet. Men muligheten er der for at det kan endre på hvordan nordmenn ser på seg selv, vår plass i verden og våre prioriteringer. Etter at corona kom til gamlelandet fremstår Regjeringskvartalet som et monument over norsk stormannsgalskap», skriver han på bloggen sin.

    Andreassens ankepunkt er først og fremst beliggenheten.

    «Kort fortalt er regjeringskvartalet et prosjekt i Oslo sentrum som kunne kostet det halve hvis det hadde blitt lagt et annet sted. Man bruker 20 milliarder eller mer for å få regjeringskvartalet lagt i gangavstand til Stortinget. Om lag 4.000 kroner per innbygger bruker man altså på plasseringen av bygget. Plasseringens merkostnader, om du vil», heter det videre.

    – Ingen munnbind og normal julebordsesong

    Ifølge sjeføkonomen støtter alle politiske partier og alle riksdekkende medier beslutningen, og han beskriver det som tabu å påpeke at dette er sløsing med offentlige midler.

    «Bedre, billigere og mindre smittefarlig ville det ha vært å lage en campuslignende småhusbebyggelse på utsiden av byen, der den ville være lett å bygge og bevokte. Bra distriktspolitikk kunne det også ha blitt», fortsetter han.

    Samtidig som myndighetene lesser nye coronarestriksjoner over oss, hevder Andreassen at det meste kunne ha vært løst ved å stenge grensene i et par uker.

    «Da hadde vi ikke hatt smitte i Norge. Fotballkamper med stappfulle tribuner, ingen bruk av munnbind og normal julebordsesong ville vi hatt. Vi hadde oppdaget at verden faktisk ikke trenger nordmenn på tur. Men nei, utenlandsreiser måtte prioriteres», skriver sjeføkonomen.