Mindre og tregere støttepakke til bedriftene

Kontantstøtten gjeninnføres, men strammere og tregere enn sist. Det meste av regjeringens ekstrapott går til kommuner og helsevesenet.

Åpner hvelvet: Men Jan Tore Sanner og Iselin Nybø foreslår en strammere og tregere kontantstøtteordning for bedriftene. Foto: NTB
Politikk

Etter nedstengingen av store deler av samfunnet den siste uken, og bekymringsfulle smittetall over flere uker, varslet finansminister Jan Tore Sanner i Finansavisen lørdag at regjeringen gjennom helgen ville vurdere nye tiltak. De nye tiltakene kom tirsdag.

Totalt foreslår regjeringen 17,7 milliarder kroner til. Det meste av dette er imidlertid midler til kommuner, fylkeskommuner og helsevesenet.

Rundt 7 milliarder kroner er varianter av kompensasjonsordninger for dekning av faste utgifter for bedrifter som har mistet aktivitet på grunn av coronakrisen.

I tillegg forlenges forhøyet dagpengesats og utvidede sykepengeregler for ansatte, selvstendig næringsdrivende og freelancere.

Kutter 10 prosentpoeng

I sommer ble «kontantstøtten», kompensasjonsordningen for dekningen av faste, uungåelige kostnader for bedrifter med stort omsetningsfall, avviklet på grunn av lite bruk. Denne ordningen vekkes til live igjen, men med dekning av 70 prosent av de faste utgiftene, der ordningen i sommer dekket 80 prosent.

Dette var viktigste kritikk i reaksjonene fra næringslivets organisasjoner tirsdag ettermiddag.

Organisasjonene reagerer også på at regjeringen ikke viderefører ordningen der Skatteetaten forvaltet kompensasjonsordningen. Sanner forklarte dette tirsdag med at Skatteetaten ikke hadde kapasitet til å utføre sine skatteoppgaver samtidig med kompensasjonsordningen.

I stedet overlates ansvaret til Brønnøysundregistrene. 

Det betyr at den nye søknadsportalen ikke er på luften før i januar, og dermed at det ikke kan utbetales en støttekrone før tidligst sent i januar.

– Trenger penger nå

Virke er tilfreds med at kompensasjonsordningen vekkes til live igjen, men mener at mer enn 70 prosent av faste kostnader må dekkes.

– Og de trenger pengene på konto nå, ikke neste år, sier Ivar Horneland Kristensen, adm. direktør i Virke, i en kommentar.

Virke mener videre at ordningen må vare så lenge pandemien varer, og ikke bare ut februar.

Også NHO Reiseliv mener at 70 prosent utgiftsdekning er for lite, og ønsker 80 prosent. Dessuten bør det øvre taket heves fra 50 til 80 millioner kroner pr. måned, mener NHO og NHO Reiseliv.

– Bedrifter kan gå til sin vanlige bank og få hjelp frem til støtten utbetales i januar, svarer næringsminister Iselin Nybø (V).

Bryter 3-prosenten

Med de nye tiltakene er strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd oppe i 331 milliarder kroner i 2021. Håpet om at oljepengebruken ville nå 3-prosentstreken i handlingsregelen er dermed drept. Nå lyder anslaget på 3,2 milliarder kroner.

Total oljepengebruk er økt nesten 12 milliarder kroner til 383 milliarder kroner.

Den økte pengebruken finansieres ved å trekke ut tilsvarende fra Oljefondet.

Etter planen i statsbudsjettet for en måned siden, ville mye av den ekstra stimulansen gjennom 2020 reduseres i 2021, slik at 2021-budsjettet isolert sett ville virke innstrammende.

Alt av de ekstra tiltakene som ble lansert tirsdag har hoveddelen av virkningen i 2021. Dermed løftes budsjettimpulsen i 2021 0,5 prosentpoeng, til minus 2,4 prosent av fastlands-BNP, mens budsjettimpulsen for 2020 anslås uendret til 4,5 prosent.

Samlet for 2020 og 2021 bidrar budsjettet med en impuls på pluss 2,1 prosent.

Optimistiske anslag

Finansdepartementets økonomiske anslag for 2021 ble av de fleste andre prognosemakere regnet som uventet optimistisk. Ikke minst stusset mange over prognosen som viste 4,4 prosent i fastlands-BNP i 2021. Med dette anslaget ventet departementet med positiv vekst for 2020 og 2021 samlet.

Regjeringen legger ikke frem nye prognoser for BNP-vekst, ledighet eller andre størrelser nå.

Økt oljepengebruk tilsier at Norges Bank må øke sine daglige kronekjøp med 50 millioner kroner, anslår DNB Markets. Kronekjøpene kan også måtte økes fordi oljeprisen for tiden er lavere enn Finansdepartementet har anslått for 2021. Også om Stortinget plusser på ekstrabevilgningen gjennom sin behandling, vil det bidra til å øke behovet for kronekjøp for Oljefondet. 

Samlet anslår seniorøkonom Kyrre Aamdal at det kan bli behov for daglige kronekjøp på 1,8-1,9 milliarder kroner fra januar, mot dagens 1,6 milliarder kroner.