<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Ungarsk og polsk veto mot EU-budsjettet – blokkerer krisefond

Nye krav om overholdelse av rettsstatsprinsipper har fått Polen og Ungarn nedlegge et veto. I praksis stopper de EUs krisefond på mer enn 750 milliarder euro.

    Publisert 16. nov. 2020 kl. 18.27
    Lesetid: 2 minutter
    Artikkellengde er 400 ord
    EU-PRESIDENT: EU-president Charles Michel klarte å samle medlemslandenes ledere om et langtidsbudsjett og en gjenreisingspakke etter pandemien, men Polen og Ungarn er misfornøyd med at EU-parlamentet fikk forhandlet inn en klausul om å respektere rettsstatens prinsipper. Foto: Bloomberg

    De to landene sa mandag nei til å heve grensa for egne ressurser i EU-budsjettet. Dette betyr at de ikke ønsker at EU skal kunne skaffe flere inntekter på egen hånd, blant annet gjennom nye klimaavgifter.

    Alle 27 medlemsland må godkjenne at EU får denne adgangen, dersom EU skal vedta et langtidsbudsjett og krisepakke på til sammen 1.800 milliarder euro.

    Misfornøyd med rettsstatskrav

    De to landene er svært lite fornøyd med et det har kommet inn en betingelse om å følge rettsstatens prinsipper for å få ut penger fra budsjettet.

    – Dersom beslutningen som ble fattet da EU-landenes ledere møttes, ikke blir respektert, vil ikke Polen gå inn for budsjettet, sa Michal Dworczyk mandag. Han leder kontoret til statsminister Mateusz Morawiecki, som advarte om det samme i et brev til EU forrige uke.

    På et toppmøte i juli ble stats- og regjeringssjefene enige om et langtidsbudsjett og en gigantisk gjenreisingspakke etter coronakrisen. I forhandlinger med EU-parlamentet har klausulen om rettsstatsprinsippene kommet inn, noe som faller Polens regjering tungt for brystet.

    Ungarn truer med veto

    Dette handler om hvorvidt Polen skal være en uavhengig del av fellesskapet eller være underlagt politisk og institusjonelt slaveri, sier justisminister Zbigniew Ziobro. Han mener rettsstatsklausulen er et påskudd for å innskrenke Polens suverenitet.

    Også Ungarn har truet med veto mot langtidsbudsjettet. Det kan bety at tilgangen til gjenreisingsmidler og andre penger fra EU blir forsinket. Etter planen skal det nye budsjettet gjelde i sju år fra årsskiftet.

    Dermed står krisepakker i stampe i både Brussel og Washington. En embetsmann sier de to landene holder budsjettet som gissel. Manfred Weber, som leder sentrum-høyre-blokken EPP i EU-parlamentet, kaller oppførselen uansvarlig.

    – Om man respekterer rettsstatens prinsipper har man intet å frykte, sier han.

    Møtes på torsdag

    Toppdiplomater i EU sier at det ikke er snakk om å lette på rettsstatsklausulen. En av dem sier en alvorlig politisk krise kan være i emning. En annen mistenker at Ungarns statsminister Viktor Orbán kan trekke tilbake sitt veto mot ekstra midler til Ungarn.

    Dersom ikke de to sentraleuropeiske statene gir seg, må de andre 25 medlemslandene bygge opp et budsjett på en annen måte. I juli planla man for et langtidsbudsjett på 1.074 milliarder euro, samt en krisepakke på 750 milliarder euro. EU-parlamentet krevde mer til krisepakken, som blir særlig viktig for land som er hardt rammet av coronapandemien, som Italia og Spania.

    Torsdag møtes EU-lederne gjennom videolink. Møtet skulle handle om coronapandemien, men nå må de kanskje rette søkelyset mot den gryende budsjettkrisen.

    (©NTB)