Onsdag satt regjeringspartiene Høyre, Venstre og KrF og Fremskrittspartiet i flere forhandlingsmøter i håp om å komme fram til en avtale om neste års statsbudsjett.
– Vi er i en situasjon hvor Verdensbanken sier at fattigdomsbekjempelsen er satt seks-sju år tilbake, på grunn av den pandemien vi står i. Jenter blir tatt ut av skolen, og antallet barnebruder går opp, sier KrFs forhandlingssjef Tore Storehaug til NTB.
– Dette er ikke tiden for å senke ambisjonene på internasjonal solidaritet, slår han fast.
Men Frp har foreslått å kutte bevilgningen til bistand på neste års budsjett med 11,4 milliarder kroner. Samtidig viser partiet til at budsjettet styrkes med 3 milliarder hvis Norge ikke tar imot noen av de 3.000 kvoteflyktningene som nå ligger inne.
Problemet er at kvoteflytninger og bistand er kjernesaker for Venstre og ikke minst KrF.
– Vi har vært klar over at det er en betydelig avstand mellom Frp og regjeringspartiene i disse spørsmålene, sier Storehaug onsdag.
Han minner imidlertid om at de fire partiene på borgerlig side i regjeringsforhandlingene i januar 2019 ble enige om 1 prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI) til bistand.
– Regjeringspartiene har lagt fram et statsbudsjett som står på Granavolden-plattformen, med 1 prosent av BNI til bistand og 3.000 kvoteflyktninger, sier Storehaug.
Frps forhandlingsleder Sylvi Listhaug svarer følgende på direkte spørsmål fra NTB om hvor viktig det er for partiet å få til et kutt i bistand og kvoteflyktninger.
– For oss er det viktig å få til det landsstyret og landsmøtet har vedtatt at vi skal få til.
Når det gjelder budsjettets utgiftsside, vil Frp stryke flere av regjeringens forslag.
Blant disse er kuttet i den såkalte nettolønnsordningen for sjøfolk, kutt i pensjonene for private barnehager og forslaget om å slå sammen de to takene for egenandel i frikortordningen for helsetjenester. Samlet koster det omkring 1 milliard kroner å reversere disse grepene.
Frp foreslår i sitt budsjettalternativ avgiftslettelser på totalt 16,5 milliarder. Et krav om avgiftskutt på varer mange nordmenn reiser til Sverige for å kjøpe, nemlig alkohol, tobakk og sukkervarer, er blant kravene. Å sette norske avgifter på vin og øl ned til svensk nivå koster 5,75 milliarder.
Det har også falt Frp tungt for brystet at regjeringen øker avgiftene for bilistene med nær én milliard kroner og svekker veisatsingen neste år.
Foreløpig er det de fire partienes finanspolitikere som forhandler, men i innspurten løftes samtalene gjerne opp til de parlamentariske lederne eller partilederne. Det vil trolig skje også denne gangen.
Hvis den foreslåtte fremdriftsplanen blir spikret, skal finansinnstillingen avgis fredag 27. november. Planen gir regjeringspartiene frist til lørdag med å legge inn alle sine merknader og tall. For at det skal gå, må forhandlingene være sluttført fredag.
Bakteppet for forhandlingene er at Frp for første gang siden 2013 har stått på utsiden i budsjettprosessen.
Partene ble mandag enige om en ny krisepakke for koronarammede bedrifter og norske kommuner på totalt 22,4 milliarder kroner. Pakken skal inn i budsjettet.
(©NTB)