Budsjettavtale skjerper omstridt «ostehøvelkutt»
De fire borgerlige partiene henter i sin budsjettavtale inn 365 millioner kroner på å skjerpe kravene til kutt i offentlig sektor gjennom ABE-reformen.
Besparelsen kommer i form av at kravet i den såkalte avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE) skjerpes med 0,1 prosentpoeng, til 0,6 prosent i 2021.
Grepet er blant de største inndekningspostene i budsjettavtalen.
I tillegg er de fire borgerlige partiene enige om en såkalt verbal merknad.
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en effektiviseringsstrategi for offentlig sektor,» heter det.
11,4 milliarder
Kjernen i ABE-reformen er at den pålegger offentlige virksomheter å barbere sine budsjetter med en viss prosentsats årlig.
Arbeiderpartiet peker i sitt alternative budsjett for 2021 på at ABE-reformen gjennom åtte år har «kostet offentlige institusjoner» 11,4 milliarder kroner. Partiet vil erstatte ABE-reformen med en tillitsreform.
– I åtte år har denne reformen skapt så mye demotivasjon. Det finnes bedre måter å prioritere på, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre.
Regjeringens forslag på et flatt kutt på 0,5 prosent neste år fikk mye kritikk også da budsjettforslaget ble lagt fram 7. oktober.
– Lite treffsikker
Feilslåtte ostehøvelkutt, var beskrivelsen fra Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg.
– Vi har sett hvor viktig det er at offentlig etater, som for eksempel Nav, fungerer i krisetider. Dette er ikke året for å videreføre flate ABE-kutt, sa hun.
Også Spekter-sjef Anne-Kari Bratten peker på at ABE-reformen har vært for lite treffsikker hvis målet er å fornye og effektivisere offentlig sektor.
– Den har så langt ikke vært en tilstrekkelig katalysator for omstilling. Nedskjæring er ikke det samme som omstilling, sier hun.
Universitetet i Oslo har akkumulert fått redusert sin årlige bevilgning med 229 millioner kroner siden reformen ble innført, ifølge en pressemelding fra oktober.
(©NTB)
