Vil kutte 7,2 mrd. i formuesskatt med en gang

Onsdag fremmer Helge André Njåstad (FrP) sammen med åtte partikolleger et forslag om å fjerne formuesskatten på næring.

FORSLAGSSTILLER: Helge Andre Njåstad (Frp). Foto: NTB
Politikk

«Forslagsstillerne inviterer med dette til et nytt skatteforlik med hensikt å redusere formuesskatten, ved å fjerne den delen som defineres som arbeidende kapital,» skriver de.

De ni FrP-ernes primærstandpunkt er å fjerne formuesskatten helt, men Helge André Njåstad sa til Finansavisen for en måned siden at det er helt nødvendig å begynne med den delen som gjelder arbeidende kapital på grunn av utfordringene som pandemien har skapt.

Økt utenlandsk eie

Fra 2008 til 2018 økte andelen bedrifter som er utenlandsk eid (mer enn 50 prosent utenlandsk eierandel) i alle bedriftskategorier målt etter antall ansatte, ifølge forslagsstillerne. Det gjelder spesielt i bedrifter med mer enn 250 ansatte, der den utenlandske eierandelen har økt fra 39 prosent til 45 prosent på et tiår.

«En femtedel av de ansatte og over 25 prosent av omsetningen totalt er i utenlandske selskaper. Konkurransefordeler utlendinger har ved at deres verdiskapning reelt skattlegges lavere enn norskeide bedrifter, er derfor av betydning for økonomiens virkemåte,» heter det i forslaget, som vil bli ferdigbehandlet innen utløpet av vårsesjonen, i juni.

Det er ingen automatikk i at utenlandsk eierskap stiger over tid, mener forslagsstillerne: Den relative andelen av utenlandskeide bedrifter steg med 26 prosent fra 2008 til 2018 i Norge, men falt samtidig med 11 prosent i Sverige.

7,2 mrd. 

I 2021 er provenyet fra formuesskatten til stat og kommuner beregnet til 14,7 milliarder kroner, hvorav 7,2 milliarder kroner er formuesskatt på det som defineres som arbeidende kapital. Til sammenligning utgjorde formuesskatten på arbeidende kapital 3,1 milliarder 2021-kroner i 2005. Skattesatsen er senket fra 1,3 prosent til 0,85 prosent og bunnfradraget økt til 1,5 millioner kroner, men verdsettingsgrunnlagene har økt. Utbytteskatten, som ikke fantes i 2005, utgjør nå 22 milliarder kroner.

Det har vært skatteforlik før. Investeringsavgiften ble helt fjernet i 2002 etter enighet mellom Bondevik-regjeringen og Arbeiderpartiet (fjernet i løpet av to statsbudsjetter). Denne avgiften utgjorde 8,6 milliarder kroner i dagens kroneverdi.