Den geopolitiske spenningen virker å tilta flere steder i verden, og Nordea-strategene Andreas Steno Larsen og Martin Enlund ser i sin ukentlige oppdatering først og fremst tre «hot spots».
Øst-Europa: Russlands president Vladimir Putin anklager Ukraina for provokasjoner, mens Tysklands forbundskansler Angela Merkel har bedt Putin om å trekke tilbake styrker. USA er ifølge CNN i ferd med å flytte marinestyrker til Svartehavet, samtidig som Russland trenerer Twitter-meldinger frem til medio mai.
Øst-Asia: Kina har sendt flere jagerfly inn i taiwansk luftrom, noe som gjør Taiwan rasende. USA har svartelistet kinesiske teknologigiganter, mens amerikanske senatorer ifølge Al Jazeera har lagt frem lovforslaget Strategic Competition Act of 2021 (myntet på Kina).
Midtøsten: Israel har angrepet den iranske marinebasen Saviz.
– Godt nytt for «trygge havner»
I sin oppdatering mandag skrev senioranalytiker Jeffrey Halley i Oanda at Israel også beskyldes for et angrep på Irans viktigste atomanlegg, og at Kina «fortsetter spillet» med å sende flåter av skip til den omstridte øygruppen Spratly i Sør-Kina-havet.
«Irans respons, Russlands «fredsbevaring»; listen fortsetter, og enhver av disse «hot spots» kan bli et uventet bananskall for globale finansmarkeder. Til tross for at Joe Biden vant USA-valget i fjor, er mange av verdens land fortsatt styrt av alfahanner som slår seg på brystet», het det.
Ifølge Nordea-strategene Enlund og Steno Larsen vil en geopolitisk eskalering trolig være godt nytt for såkalte «trygge havner» som dollar, sveitserfranc, japanske yen, så vel som amerikanske statsobligasjoner.
– Nord-Stream 2 er triggeren
Duoen anser gassrørledningen Nord-Stream 2 som den potensielt underliggende triggeren for at uroen blusser opp igjen øst i Ukraina.
«USA har vært imot prosjektet siden begynnelsen, og Ukraina har tradisjonelt vært Russlands viktigste hovedportal til de europeiske gassmarkedene. Årlige transittinntekter tilsvarer rundt 3 prosent av Ukrainas BNP. Så uten å snakke for mye om insentiver, vil vi i det minste ikke utelukke at både USA og Ukraina har interesse av en opptrapping, i et siste forsøk på å få Nord-Stream 2 til å spore av», skriver de.
– Blinken en russisk hauk
Nordea-strategene viser også til Trump-administrasjonen, som i desember vedtok Protecting Europe's Energy Security (PEESA). Denne loven krever at regjeringen innfører sanksjoner mot utenlandske fartøyer som legger rør for Nord-Stream 2 og TurkStream 2.
«I oktober 2020 erklærte det amerikanske utenriksdepartementet seg fullt forpliktet til å iverksette sanksjoner i tråd med PEESA. 19. januar 2021 kunngjorde finansdepartementet at USA hadde innført sanksjoner mot det russiske fartøyet Fortuna i tråd med CAATSA-loven (Countering America's Adversaries Through Sanctions Act)», skriver de videre.
«Biden-administrasjonen har truet med å innføre ytterligere sanksjoner, og vi finner det stadig mer sannsynlig. USAs utenriksminister Antony Blinken ser helt klart mer ut som en russisk enn en kinesisk hauk», fortsetter Enlund og Steno Larsen.
