Denne uken ble det kjent at nær 20 prosent av den norske bilparken er ladbare, og at tallet ser ut til å øke måned for måned. Men tall Teknisk Ukeblad (TU) hentet inn i mars, viser at det er et stort skille mellom noen få kommuner med kraftig vekst i elbilandelen, og resten av landet.
I 139 av 356 kommuner i fjor var elbilandelen tilnærmet den samme som tidligere, det vil si innenfor en vekst eller nedgang på 1 prosentpoeng.
– Byområdene har tatt elbilbølgen, ikke distriktene. Regioner og distrikt som ikke har tatt del i elbil-løftet, trenger at fordelene beholdes lengst mulig. Alt annet vil være å gamble med målet om bare nullutslippsbiler i 2025, sier Venstres Ola Elvestuen til NTB.
Ved nyttår var det 67 kommuner hvor elbilbestanden lå under 2 prosent, ifølge tallene TU hentet inn.
– I halve landet merkes knapt økningen i elbilandelen. Å stramme inn på elbilfordelene er en oppskrift på å hindre folks muligheter til å ta del i det grønne skiftet på veien, sier Elvestuen.
Han viser til SV, Senterpartiet og Arbeiderpartiet, som alle vil innføre merverdiavgift på elbiler med et fradrag på 600.000 kroner.
– Enhver endring i elbilfordelene vil gjøre det vanskeligere å nå målet om utelukkende salg av nullutslippsbiler i 2025, sier Elvestuen.
– Dette handler om hvor lenge staten skal subsidiere store og kostbare elbiler. Det har nå kommet svært mange elbiler i segmentet under 600.000 kroner, sa Svein Roald Hansen, avgiftspolitisk talsperson i Ap, til E24 i mai.
Da sa Ap-politikeren at han ikke var bekymret for at elbil-momsen vil true Norges mål om at alle nye biler som selges skal være utslippsfrie fra 2025.
– Vi må huske på at da elbilfordelene i sin tid ble introdusert, skulle de i utgangspunktet vare til det var 50.000 elbiler solgt. Nå er halvparten av alle solgte biler elbiler, sa Hansen.
(©NTB)
