Målet er å få til en storsatsing på fornybar energi, særlig i land med store utslipp fra kullkraftverk.
– Klimainvesteringsfondet er et betydelig bidrag til å nå Parisavtalen og de globale bærekraftmålene, sier statsminister Erna Solberg (H). Hun kunngjorde nyheten i Bergen onsdag.
Kullkraft står i dag for 30 prosent av verdens klimagassutslipp, og 90 prosent av nye kullkraftverk planlegges i utviklingsland, ifølge miljøstiftelsen Zero.
Internasjonal klimafinansiering er en av hovedsatsingene for FN og klimatoppmøtet i Glasgow i november.
– Dette er noe av det viktigste Norge kan gjøre for klimaet i tillegg til å redusere egne utslipp, sier konstituert daglig leder Dagfrid Forberg i Zero.
En viktig grunn til at kull fortsatt er billigst i mange utviklingsland, er at fornybar energi krever store investeringer og prisen på kapital er høyere i markeder med større risiko. Mangel på både kapital, risikoavlastende elementer og vilje til å investere forsinker overgangen.
– For å fremskynde overgangen til ren energi i disse markedene har det stor betydning at land som Norge går inn med investeringskapital og risikoavlastning, sier Forberg til NTB.
– Norfund har allerede vist at fornybarinvesteringer i utviklingsland ikke bare er klimasmart, men ogå kan gi god avkastning, legger hun til.
Regjeringen har tro på at grønne energiløsninger også vil være lønnsomme. Over tid vil fondet kunne bidra til omtrent 100 milliarder kroner i investeringer i fornybar energi, ifølge deres anslag.
– Dette er vinn-vinn for klimaet og for å øke tilgangen på fornybar energi i land som trenger bærekraftige energiløsninger, sier utviklingsminister Dag Inge Ulstein (KrF).
Klimainvesteringsfondet vil bli tilført 2 milliarder kroner årlig i fem år, med oppstart neste år. Halvparten av midlene kommer fra statsbudsjettet og den andre halvparten fra Norfund, som er statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland. Det er også Norfund som skal forvalte fondet.
– For å lykkes i arbeidet med å redusere klimagassutslipp, særlig i Asia, må vi få med annen kommersiell kapital. Min oppfordring til investorer er å gå sammen med Klimainvesteringsfondet når dette blir operativt, sier Solberg.
Land som Vietnam, Bangladesh, Indonesia og India som eksempler på land som har mye kullkraft, ifølge Forberg. Hvilke land som er aktuelle for å tilknyttes Klimafondet, er ennå ikke klart. Først skal det utarbeides mandat, vedtekter og investeringsstrategi.
Norfunds administrerende direktør Tellef Thorleifsson får nå mulighet til å satse sterkere i markeder der klimaeffekten vil være størst.
– Energibehovet i utviklingslandene med sterk vekst, er enormt. India alene planlegger å bygge ut ny energi på størrelse med hele dagens forbruk i EU bare de neste 20 årene, sier han.
– Vi har kjennskap til de mest aktuelle markedene og et nettverk av partnere som gjør at kapitalen hurtig kan settes i arbeid i samsvar med nasjonale myndigheters energiplaner, legger han til.
