Demokratene strides om hvordan krisepakke skal kuttes

President Joe Biden sa fredag at han heller vil gjøre programmene i krisepakken han vil ha vedtatt, kortere enn å kutte hele punkter.

Publisert 16. okt. 2021 kl. 08.07
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 391 ord
PROGRAM: President Joe Biden snakker frem sitt «Build Back Better»-program for sosial endring og klimatiltak på en skole i Connecticut. Foto: NTB

Demokratene strever med å skjære ned på den enorme krisepakken på 3.500 milliarder dollar over ti år for å tilfredsstille noen få moderate demokrater som mener pakken er altfor stor.

Demokratene har et knappest mulig flertall på 50 senatorer i det 100 seter store Senatet, og må derfor ha med seg samtlige demokrater for å få pakken gjennom, med visepresident Kamala Harris' stemme. Alle republikanerne er imot.

Bidens kommentar på et folkemøte i Connecticut fredag var det klareste signalet hittil om hvordan han vil at forhandlingene om pakken skal gå.

I strid med Pelosis forslag

Strategien med å beholde alle punktene, men redusere på lengden av dem, er på linje med de progressives ønsker, men i strid med hva flertallsleder Nancy Pelosi har foreslått.

Hennes strategi, som hun sier at mange støtter, går ut på å kutte ut en del punkter helt, men beholde de viktigste og gjøre dem varige.

– Jeg mener det er viktig å starte opp en lang rekke programmer rent prinsipielt, selv om vi ikke får fulle ti år med en gang. Så kan man bygge videre på dem etterpå, sa Biden.

Selv om han nå regner med at pakken blir mindre enn foreslått, sier han at «vi kommer tilbake senere og får resten etter at det er vedtatt».

Bidens visjon

Krisepakken som har som mål å få økonomien på fote igjen og samtidig endre USA i en mer sosial retning, representerer Bidens visjon som president.

Den omfatter en lang rekke programmer som barnehager, tannlege-, hørsel og synstjenester for eldre, gratis college, samt en rekke tiltak mot klimaendringer, og planen er at den skal finansieres delvis ved høyere skatt på selskaper og de rikeste.

Men de to moderate senatorene Joe Manchin og Kyrsten Sinema mener at pakken er altfor stor, og nekter å støtte en som er større enn 1.500 milliarder dollar.

De hindrer dermed hele pakken på 3.500 milliarder som de øvrige 48 senatorene og Biden er blitt enige om som et kompromiss, etter at venstrefløyen opprinnelig foreslo en pakke på 6.000 milliarder dollar.

Så lenge forhandlingene om krisepakken fortsetter, er også en infrastrukturpakke på over 1.000 milliarder dollar lagt på hold. Den er allerede vedtatt i Senatet med støtte fra noen republikanere, men demokratenes venstrefløy i Representantenes hus vil ikke stemme for den før krisepakken også er vedtatt i Senatet.